[BLADET] Sist torsdag ble Inger Fedje Albrigtsen fra Skjelstadmark i Nord-Trøndelag oppringt fra barnehagen med beskjed om at dattera Ida Johanne på ett og et halvt år ikke var i form.

– Da jeg ankom barnehagen, fikk jeg vite at hun hadde falt tidligere på dagen. Men hun hadde ikke grått da. Straks jeg så henne forsto jeg at noe var galt fatt. Normalt løper hun meg i møte og smiler. Nå satt hun rolig og gråt. Da jeg løftet henne, storskrek hun og ansiktet vred seg i smerte. Samme hvordan jeg holdt henne skrek hun bare mer og mer. Jeg ble redd, sier mamma Inger.

Ble sendt hjem

Ida og mammas fastlegekontor var nettopp stengt, og klokka 16 fikk de komme inn hos legevakta i Stjørdal. Legen fikk ikke ta på Ida. Det gjorde heller ikke mamma.

– Men jeg så at hun ikke hadde normal bevegelighet i sin venstre arm. Legen var ikke enig. Han så ikke annet enn en liten blåflekk på ryggen hennes, under skulderbladet. Her skulle jeg legge en ispose. Men jeg så at det var noe annet Ida skrek for. For jenta som skrek, var ikke Ida som jeg kjenner henne. Og jeg ba legen sende oss til sykehuset for røntgen. Men han ville ikke, forklarer hun.

De fikk med seg en ispose, og fikk beskjed om å ta en paracet da de kom hjem.

Kravebeinsbrudd

Ida Johanne ble ikke bedre utover kvelden og natta. Tidlig på morgenen dagen etter så de at Ida var hoven oppe på venstre skulder.

– Jeg ringte fastlegen min, som også er Ida sin, og vi fikk komme inn. Han fastslo kravebeinsbrudd veldig kjapt.

Fastlegen sendte dem direkte til Levanger for røntgen. Røntgenbildene viste at Idas venstre kravebein var brukket.

Mamma Inger var fornøyd. Sykehuset hadde funnet ut hvorfor Ida gråt. Mamma kunne slippe frykten.

Les hele saken i Bladet

(ANB)