Terrorrettssakens tredje uke startet med den svært sterke historien til MS Thorbjørn-skipperen Jon Olsen, som kom i vitneboksen både som etterlatt, overlevende, far til en overlevende fra Utøya og som et svært sentralt vitne for å belyse Breiviks ankomst til Utøya.

Tydelig preget, men med stø røst fortalte tobarnsfaren om tragedien som rammet ham og hans familie da Anders Behring Breivik gikk i land på Utøya den regnfulle ettermiddagen 22. juli.

Olsen fraktet selv Breivik over Tyrifjorden og hjalp ham med å frakte den tunge våpenkassen hans opp til hovedbygningen. På vei ned til båten igjen blir han vitne til at Breivik skyter Utøyas vaktmann, Trond Berntsen, i ryggen på kloss hold, og han tror han også ser at samboeren Monica Bøsei blir skutt og drept, men forteller at hjernen har fortrengt bildene av dette. Olsen flykter i panikk rundt på øya og forsøker å advare leirdeltakerne. Samtidig vet han ikke hvor på øya hans egen datter på 17 år befinner seg.

• Les også: Ofrene fra Utøya presenteres

Olsen løper rundt halve øya og får tatt seg tilbake til MS Thorbjørn. Han tenker at det har oppstått en gisselsituasjon på Utøya, og at det er viktig å få fraktet folk bort med båten.

– Det kommer en del folk, Eskil (AUF-leder Eskil Pedersen red.anm.) kommer muligens. Vi ser ingen andre og bakker ut, forteller han.

At MS Thorbjørn kjørte fra Utøya med kun ni personer om bord, de fleste fra AUFs ledelse, har vært et betent tema etter 22. juli. Olsen sier han var fylt av angst og panikk, og at han ikke viste at folk ble skutt ned for fote på øya før de var midtfjords.

– Da kom fortvilelsen. Det var helt dødt, helt stille på fjorden overalt. Det var helt uvirkelig. Jeg tenker at nå må himmelen bli full av helikoptre, det må komme blålys, men det skjer ingenting, og jeg kjenner desperasjonen i kroppen, fortalte Olsen.

Han fortalte om en tøff tid for ham selv og de to døtrene etter at samboeren ble drept.

Han er fremdeles sykmeldt fra jobben som teknisk driftsleder på Utøya AS. Tankene om hvordan han handlet den dagen kverner i hodet.

– Jeg bruker mesteparten av tiden til å tenke på at jeg kunne gjort noe annerledes, men konklusjonen er at jeg gjorde det rette.

• Les også: Vil koste 5 til 10 milliarder

Skyldfølelse var et tema også hos andre vitner torsdag. AUF-deltaker Simen Brænden Mortensen fortalte om hvordan han som vaktmann på landsiden ble lurt av Breiviks falske politiuniform og politiskilt, og at han bar våpen. Det var han som kalte opp MS Thorbjørn og ba dem komme over for å hente Breivik.

Mortensen hadde i den første tiden skyldfølelse for at han lot seg lure, men sier han nå har slått seg til ro med at det ikke var mer han kunne ha gjort.

Departementsråd Ingelin Killengreen i Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet (FAD) fortalte at mange ansatte i departementene også sliter med skyldfølelse.

Hun redegjorde på slutten av dagen for konsekvensene bomben har fått for departementenes og de ansatte. Tanker om at man burde ha handlet eller gjort noe annerledes, preger spesielt ansatte i Departementenes Servicesenter (DSS), som har ansvaret for vaktholdet i regjeringskvartalet, og i FAD, som har det overordnede ansvaret for sikkerheten i kvartalet, fortalte Killengreen.

Hun fortalte at svært mange departementsansatte, både de som var på jobb og de som ikke var det, fremdeles sliter med psykiske senvirkninger. Tryggheten på arbeidsplassen er tatt fra dem.

• Les også: Avfyrte flere hundre skudd

Killengreen startet sin gjennomgang med å vise bilder av de seks departementsansatte som ble drept 22. juli og fortelle litt om hver av dem. Bistandsadvokatene gjorde det samme med de to tilfeldig forbipasserende som ble drept. Mens etterlatte gråt stille i salen, fulgte de fire rettssakkyndige nøye med på Breiviks påfallende mangel på reaksjoner. 33-åringen viste heller ingen følelser da de sterke bildene fra de mange åstedene på Utøya ble gjennomgått. (ANB-NTB)