Jeg ser at det sitter en der. Med bart og skjegg gjemmer han seg bort i mengden. Han går i ett med omgivelsene og ser ikke helt god ut. Jeg lurer på hva han vil. Er han ute for å spionere, og kommer han til å sladre til andre om de tingene jeg har sagt. Vil jeg komme i en knipe fordi jeg har sagt det jeg mener? For det var jo ikke meningen at alle sammen skulle får vite dette.
Vent nå litt. Der syntes jeg han smilte! Men i alle dager. Var smilet for å glatte over det faktum at han vet at jeg ser hva han driver på med, eller var det for å være overbærende, kanskje latterliggjør han mine synspunkter? Jeg vet sannelig ikke, men skremt blir jeg.
Jeg vil gjerne vite hvem denne fremmedkaren var. Han som satt der urørlig som en steinstøtte mens jeg forfektet mine fortreffelige synspunkter. Mens de andre i salen jublet over det jeg sa så satt han helt stille. Jeg tror sannelig han tok notater der han satt. Han skrev og skrev og hver gang jeg kom fram til et av mine fabelaktige poenger så kastet han seg nok en gang over sine papirer. Uff. Dette var ikke bra.
I min pure ungdom fikk jeg klar beskjed fra mine foreldre at jeg ikke skulle fraternisere med "fremmedfolk" og det er en utrolig viktig lærdom jeg har tatt med meg videre i livet. Man skal være forsiktig med det ukjente og mannen som sitter her akkurat nå har jeg aldri sett før. Nå er det flere i denne salen som jeg ikke kjenner, men han fyren der. Han er rett og slett suspekt. Mange vil kanskje tro at jeg er paranoid, men dere forstår ikke alvorligheten i det som skjer. Han er fremmed for meg og jeg er sikker på at han ikke farer rundt med godt nytt. Jeg er sikker på at han vil skade min sak og det må jeg sette en stopper for.
Jeg tror han tilhører "andre siden" og de vil vi ikke ha noe med å gjøre. "Den andre siden" er et folk som vi skal holde oss unna. De maler bare mel til sin egen kake og det eneste de vil er å få oss unna vegen. "Den andre siden" er et fali' folkeslag, og mamma har sagt at slike skal man holde seg unna.
Jeg tror jeg må ta kontakt med noen som kan hjelpe meg slik at vi kan sette en effektiv stopper for den fremmede mannen. Han kan jo ikke bare komme hit og tro at han skal slippe unna med det! Hvis ikke så kommer det garantert flere. Til slutt så er det ikke flere av "oss" igjen. Da overtar de og dermed så blir vi skjøvet ut i kulden.
Nå tenker dere sikkert at jeg har mistet alle klinkekulene mine og at jeg er på veg utover den evige rullebanen, men det er ikke slik. Jeg bare poengterer det jeg mener er viktig for vår overlevelse. Han som reiser seg og går akkurat nå er fremmed og som vi alle vet så er slike folk farlige. Farlige for meg og farlige for deg.
Uff. Jeg er faktisk skikkelig skremt nå og gjemmer meg litt under bordet til han er borte for alltid. Da går det sikkert bra?
Viktor Leeds Høgseth
Faktisk ganske skremt journalist