Statens Naturoppsyn (SNO) skaper bølger blant sauebøndene i distriktet. Flere uker – ja måneder – etter at rovviltkontakter i kommunene Hemnes, Hattfjelldal, Grane, Vefsn og Leirfjord har bekreftet at en rekke sauer som ble funnet døde er drept av bjørn, underkjennes rovviltkontaktenes konklusjon og bjørnen frikjennes. Riktignok ikke i alle tilfellene, men i de fleste. Hele 25 tilfeller er underkjent.

Hvordan er det mulig? Hva er det som skjer?

SNO har i oppgave å dokumentere rovviltskader og melde dette inn til fylkesmannen, som er den instansen som tildeler bøndene erstatning for rovviltdrepte dyr. Rovviltkontaktene i kommunene jobber for SNO. Nå opplever altså rovviltkontaktene å bli underkjent av folk lenger opp i SNO-systemet.

Selvsagt kan rovviltkontaktene ta feil en og annen gang. Da må de finne seg i at den konklusjonen de har tatt blir overprøvd. Men den måten dette er gjort på nå, er rett og slett skammelig. For rovviltkontaktene har meldt inn de bjørnedrepte sauene til SNO i Nordland, og SNO i Nordland har gått god for konklusjonene og sågar lagt statistikken ut på rovdyrbasen til Direktoratet for naturforvaltning. Først når det kobles inn nok en person høyere opp i SNO-systemet nå på høsten, blir rovviltkontaktenes konklusjoner underkjent. Til vår avis sier denne personen at rovviltkontaktene jo bare er vanlige bygdefolk som ikke kan forventes å ha den nødvendige kompetansen.

Uttalelsen er hårreisende og forteller at SNO har en skikkelig ryddejobb å gjøre i egen organisasjon hvis de skal bli tatt på alvor i framtida. For hvorfor hyrer de inn rovviltkontakter som de mener ikke er kompetente? Hvorfor sørger de ikke for at de får den nødvendige kompetansen til å utføre den viktige jobben de har å gjøre?

Når tror ikke vi det er kompetansen hos rovdyrkontaktene det skorter på. Det handler nok heller om en organisasjon som trenger en skikkelig gjennomgang. Her flyter tydeligvis kommunikasjonen dårlig.

For sauebøndene er rovdyrtrusselen blodig alvor. Døde dyr betyr tap. Det er bygget opp et system som skal sikre dem erstatning hvis dyrene har blitt offer for rovdyr. Denne sesongen har vi fått demonstrert at systemet virker dårlig. Det må rettes på.

Nå er det fylkesmannen som bestemmer erstatningsomfanget, og dokumentasjon for at dyret er tatt av rovdyr er ikke det eneste kriteriet fylkesmannen legger til grunn. Han hensyntar også sannsynligheten for at sauen er tatt av rovdyr. Med en så kaotisk og lite tillitvekkende tilbakemelding fra SNO, bør fylkesmannen vektlegge sannsynlighetskriteriet desto sterkere.

For bjørn har det vært i det aktuelle området denne sesongen. Det er ubestridelig. Spørsmålet er hvor mange sauer den – eller de – har på samvittigheten.