Servicekontor ble etablert som prøveordning i noen kommuner på begynnelsen av 90-tallet. I Rana fikk vi et flott offentlig servicekontor på Storforshei i 1993. Det startet som et prøveprosjekt med Posten, kommunen, trygdekontoret, ligningskontoret og arbeidsmarkedsetaten som samarbeidspartnere. På ett og samme kontor kunne man få utført tjenester fra alle disse. I prøveperioden fikk de etatene som var med tilskudd. Da tilskuddet opphørte, trakk ligningskontoret og arbeidsmarkedsetaten seg ut, og som en følge av at Posten besluttet å legge ned sine kontorer i distriktene, forsvant hele servicekontoret.

Også i Utskarpen var det Posten som sto som driver av servicekontoret, som forsvant da Posten la ned.

Folk var fornøyd med tilbudet, men hva hjalp vel det?

Det er mange fordeler med servicekontorer, både i og utenfor byene. Folk kan få utført tjenester på ett sted og driftskostnadene bør bli lavere jo flere etater som er med og deler. Likevel rant forsøkene med servicekontor ut i sanden. Etatene kunne tydeligvis ikke bli enige seg imellom om hvem som skulle bidra med hvor mye, og sentralt klarte byråkrater/politikere ikke å skjære gjennom.

Nå har en rekke kommuner opprettet såkalte servicetorg der innbyggerne kan få svar på det meste som kommunen steller med. Rana har et slikt servicetorg, som SV-politikerne Inge Ryan og Inge Myrvoll besøkte forleden. Disse to har begge i egenskap av rikspolitikere vært ivrige talsmenn for offentlige servicekontor.

Når leder for servicetorget i Rana, Hege Nygård, sier de gjerne vil samarbeide med statlige etater om å yte service til publikum, får hun god respons hos SV-politikerne. Vi tipper de fleste andre partier også er mer enn positive.

Det burde finnes et offentlige servicekontor på hvert eneste tettsted over en viss størrelse i dette landet. Kommune, fylkeskommune og stat må samarbeide om å få det til. Kanskje servicetorget i Rana kommune kan bli det første komplette servicekontoret i Norge? Det må være en fin sak å ta tak i for det nye kommunestyret.