Norske havområder er blant de reneste og rikeste i verden. Likevel har også vi store utfordringer knyttet til forurensing av havbunnen. Derfor må vi sørge for at det blir ryddet opp i gamle forurensninger, og drive forebyggende arbeid slik at også fremtidige generasjoner kan høste av havets uendelige rikdom.

I Barentshavet finner vi noen av verdens største bestander av sjøfugl, fisk og sjøpattedyr. Men både fiskerier, havbruksaktivitet, skipstrafikk og petroleumsvirksomhet kan påføre havmiljøet skade dersom vi ikke forvalter aktivitetene godt nok og i et helhetlig perspektiv. Arbeidet med helhetlig forvaltning av havmiljøet er styrket over Miljøverndepartementets budsjett for 2005.

Sentralt i dette står arbeidet med helhetlig forvaltningsplan for Barentshavet. Miljøverndepartementet har planlagt å bruke i størrelsesorden 2 millioner kroner til arbeidet med helhetlig forvaltningsplan for Barentshavet i 2005. Arbeidet med denne helhetlige forvaltningsplanen er nå på vei inn i en ny fase, hvor påvirkningene på miljøet fra ulike menneskelige aktiviteter skal sammenstilles i en helhet. Slik skal mener jeg at vi skal sikre oss et samlet bilde av menneskelige påvirkninger og sørge for at næringsinteressene i havområdet balanseres innenfor rammen av en bærekraftig utvikling. På denne måten kan vi opprettholde en ønsket miljøtilstand i Barentshavet og havområdene sørover til Lofoten. For å sikre involvering av ulike interessegrupper vil jeg legge opp til en prosess med stor grad av åpenhet i det videre arbeidet med helhetlig forvaltningsplan for Barentshavet. Formen på dette arbeidet vil bli klargjort i nær framtid.

I år øker Regjeringen bevilgningene til oppryddig i forurenset grunn, vann og sjøbunn med 25 prosent. Totalt skal vi bruke 64,9 millioner kroner til opprydding. I flere kyst- og fjordområder er bunnmassene (sedimentene) forurenset av miljøgifter som PCB. Denne forurensingen bidrar til helse-, miljø- og samfunnsproblemer. Miljøgifter skader dyrs reproduksjonsevne og det biologiske mangfoldet. Når disse stoffene oppkonsentreres i næringskjeden og tilføres mennesker gjennom fisk og skalldyr, er det en risiko for helseskader. Det er derfor innført kostholdsrestriksjoner for 31 ulike steder i Norge med forurensede sedimenter .I disse områdene fraråder Mattilsynet at man spiser særlige fisk- og skalldyrslag eller spesielle deler som for eksempel fiskelever. I tillegg frarådes kvinner i fruktbar alder , gravide og barn å spise torskelever fra noen del av landet. Alt dette viser hvor viktig det er at vi kommer videre med arbeidet med opprydding og hvor viktig det er at vi unngår nye forurensninger.

I Stortingsmeldingen Rent og Rikt hav presenterte regjeringen en ambisiøs strategi og fremdriftsplan for arbeidet med forurensede sedimenter. Vi skal hindre spredning av miljøgifter fra høyrisikoområder og havner med spredningsfare, og Statens forurensingstilsyn sørger for at det blir gjennomført nødvendige tiltak i flere områder.

Gjennom fylkesvise tiltaksplaner skal det sikres et helhetlig grep om oppryddingen. De 29 mest forurensede områdene er nå kartlagt. For de høyest prioriterte del-områdene skal det i løpet av 2005 bestemmes endelig tiltaksplan for disse.

Jeg mener at det er svært viktig at vi skaffer oss økt kunnskap. Et nasjonalt råd for forurensede sedimenter ble opprettet i fjor. Vi har snart avsluttet de fem pilotprosjektene som ble satt i gang for å skaffe erfaring med konkret oppryddingsarbeid og det foregår også forskjellig forskningsarbeid.

Det er vesentlig enklere og billigere å forebygge skadelige utslipp enn å rydde opp i etterkant. Derfor har Regjeringen foreslått å øke bevilgningene til kartlegging av miljøgifter med 1 million kroner. Kartlegging er svært viktig for å kunne sette i gang nødvendige tiltak i tide.

Oppryddingen i våre hav- og kystområder vil kunne koste milliarder. Hovedprinsippet er at forurenser skal betale. De statlige pengene brukes der det ikke finnes en ansvarlig forurenser eller der det av ulike grunner er urimelig at den ansvarlige skal ta alle kostnadene.

Norge må ha store ambisjoner som en av verdens viktigste kyst- og havnasjoner. Jeg er opptatt av å sikre en av verdens største bestander av fisk, sjøfugl og sjøpattedyr. De nye budsjettbevilgningene gir høy prioritet til nettopp dette arbeidet.

Knut Arild Hareide,

miljøvernminister