Etter mange tilbakeslag opplever nå torskeoppdretterne et oppsving. I fjor ble produksjonen fordoblet fra 5.000 til 10.000 tonn inklusive oppfôret, vill torsk. Selv om det fortsatt dreier seg om små volum, er torskeoppdrett på tur mot et volum tilsvarende et middels Lofotfiske. Enkelte prognoser antyder et årlig volum på 30.000 til 35.000 tonn i løpet av tre år.

Det er positivt at prisene så langt har holdt seg høye både for fiskere og oppdrettere. Etterspørselen etter fisk er økende i mange land, ikke minst på grunn av økt helsefokus blant forbrukerne. Fangsten av vill torsk har gått ned over flere år, og forventes i 2007 å bli på totalt rundt 800.000 tonn. Dette er en nedgang på 10 % de siste tre årene.

Både i Europa og i USA fokuseres det i økende grad på at man ikke skal kjøpe fisk fra truede arter. Den engelske varehuskjeden "Marks & Spencer" har vedtatt at innen fire år skal all sjømat som de selger enten ha økologisk merking eller en bekreftelse på at sjømaten ikke stammer fra truede arter. Myndighetene i Storbritannia vurderer nå å gå bort fra helseanbefalingen om å spise fisk to ganger i uken nettopp fordi trusselen mot de ville fiskebestandene er så stor.

Torskeoppdretteren Johnson på Shetland, som har blitt akseptert som økologisk produsent, har tatt utgangspunkt i disse utfordringene i sin markedsføring og bruker slagordet "No Catch? just cod" som varemerke på sin oppdrettstorsk. Svikt i fangster og dårligere ressursgrunnlag for vill fanget torsk kan altså gi nye muligheter for posisjonering også av norskprodusert oppdrettstorsk.

Oppdrettet torsk fra Norge har i hovedsak blitt distribuert i de tradisjonelle kanalene for fersk fisk. Slakting og salg av oppdrettstorsk har stort sett foregått i høstmånedene når tilgangen på vill fanget torsk tradisjonelt er liten. Med et økende volum blir utfordringene med hensyn til å posisjonere seg i markedet større. Også mer og mer av den villfangede fisken kan etter hvert komme til å bli solgt som fersk, noe som kan gi økt innbyrdes konkurranse.

Aker Seafood har som mål at 30 % av deres trålfangster skal inn i ferskfisksegmentet. På Island er omleggingen i retning av ferske produkter kommet lengre enn i Norge. Både gode marginer og tilpasninger i fangstreguleringene vil kunne bidra til å endre fangstmønstret mot større andel ferske produkter og økt fangst på høsten. Også substitutter i form av andre hvitfiskarter er en mulig konkurransefaktor for norsk torskeoppdrett. Arter fra lavkostland, som tilapia og pengasius, er i meget sterk vekst, selv om disse tradisjonelt vil representere substitutter i tradisjonelle lavprismarkeder.

Selv om det vil være mange skjær i sjøen, da spesielt knyttet til rømming og sykdom, antyder prognoser at volumet av oppdrettstorsk vil vokse med 30-40 % pr år. Enkelte bedrifter antyder at deres produksjon snart vil være på rundt 20.000 tonn per år. Dette betyr at oppdrettsvolumet raskt vil øke og vil kunne påvirke prisutviklingen i sentrale markeder for fersk torsk. Analyser antyder at dagens totale ferskfiskmarked for torsk i Europa er på rundt 100.000 tonn i året. Da blir det viktig med tiltak for å få til et økt marked nettopp for torsk fra Norge.

Produksjonsveksten i norsk torskeoppdrett krever betydelige økonomiske investeringer i produksjonsutstyr og infrastruktur. Et anslag fra First Securities viser at en produksjon på 100.000 tonn vil kreve 3 milliarder kroner i investerings- og driftskapital. Slike investeringer krever trygghet for en positiv pris-kostnadsutvikling.

Mange oppdrettere og eksportører mener nå at det bør legges større fokus på den framtidige konkurransesituasjonen. I en studie gjennomført i et samarbeidsprosjekt mellom Nordlandsforskning og Fiskeriforskning sier både oppdrettere og eksportører at vi må få mer kunnskap om hvordan utfordringene på markedssiden skal løses når oppdrettsvolumene øker.

Hittil har store investeringer og forskning og utvikling rettet oppmerksomheten mot å løse produksjonsutfordringene i norsk torskeoppdrett. Svært lite av næringens innsats har gått til markedsføringsarbeid. I dag brukes kun én million kroner på fellesmarkedsføring for torsk i regi av Eksportutvalget For Fisk, og næringen har ikke en omforent markeds- og kvalitetsstrategi så langt.

Valg av markedsstrategier må bygge på systematisk markedsinformasjon. Her må næring og forskningsinstitusjoner på banen for å utvikle denne typen kunnskap som kan gi grunnlag for valg av riktige markedsstrategier.En del av denne strategien vil være å få til ensartede kvalitetsstandarder for oppdrettstorsken. Kvalitetsstandarder som garanterer kundene en høy kvalitet er nødvendig og vil være et positivt bidrag til å øke etterspørselen, samt skaffe rom for økte volumer. Stor oppmerksomhet rundt miljøhensyn blant kundene i Europa tvinger også norske produsenter til å vurdere om de kan legge ekstra kvalitetsdimensjoner til oppdrettstorsken, som for eksempel ressurshensyn, økologi, fysiske produktegenskaper og leveringsdyktighet.

Økt markedskunnskap er også viktig for å bestemme hvordan norsk fersk torsk skal profileres. Med det prisnivå en ligger på i dag må en treffe den sofistikerte europeiske kundens kvalitetspreferanser, og ikke legge opp markedsføringen ut fra innenlandsk tenkemåte og tradisjoner.

En viktig diskusjon vil være hvor mye en skal satse på felles norsk markedsføring av fersk torsk i det europeiske markedet slik Eksportutvalget for fisk legger opp til. En økning her og et samarbeid med fiskerinæringen kan redusere spenningen mellom fiskere og oppdrettere. Samtidig må de største produsentene vurdere økt markedsføringsinnsats med bruk av egne varemerker. Dette er en strategi for de store produsentene som krever forbrukerrettet markedsføring i samarbeid med supermarkedskjedene og stort volum i markedsarbeidet.

Det er viktig å starte tidlig med å øke lojaliteten til norske leverandører blant europeiske kunder slik en har klart det for oppdrettslaks, og la Norwegian Fresh Cod bli et kvalitetsstempel i restaurantmenyene. Dette må imidlertid følges opp med målrettet salgsarbeid og utvikling av produkter tilpasset spesielle kundegrupper i de europeiske markedene. Igjen krever dette at markeds- og kvalitetssikringsarbeidet får mye større oppmerksomhet både blant oppdrettere, eksportører og myndigheter i årene som kommer.

Odd Jarl Borch,

Handelshøgskolen

i Bodø/Nordlandsforskning

Bent Dreyer og Geir Otttesen,

Fiskeriforskning

Ingrid H. E. Roaldsen,

Nordlandsforskning