I motsetning til de fleste andre partier, så har faktisk Kystpartiet gode råd mot arbeidsledigheten. I dette innlegget vil jeg ta for meg det som har med landbruk å gjøre. Fremskrittspartiet har f.eks som en av sine fanesaker, kampen mot arbeidsledigheten. De har en del poeng, men når det gjelder landbruket så er det ikke mye forståelse. Overføringer til landbruket er unødvendig hevder de, vi kan heller kjøpe maten billigere fra utlandet. Utkant-Norge kan avfolkes, det blir billigere for den norske stat. Men hva med arbeidsplassene?

Hva med den norske matvareproduksjonen? Det er nok å si «Sars eller munn og klauvsyke». Andre sykdommer med stor smitteeffekt kan komme før noen vet det, og grensene må stenges. Hva da?

Det er da Kystpartiets politikk kan komme til sin rett hvis noen bryr seg. Aksjonen som bøndene hadde for ei tid siden, skulle vise hva bøndene egentlig får for sine produkter. Bøndene vil ha folk i tale for å fortelle dem hvordan situasjonen egentlig er, og hvem som stikker av med profitten når det gjelder matvareprisene. Det folk generelt brydde seg med, var å hamstre mat. De som ikke fikk kjøpe billig mat ble heller ganske så irriterte.

Kystpartiets landbrukspolitikk går ut på at norsk landbruk opprettholdes i hele landet med et produksjonsmønster som ivaretar vårt behov for beredskap og selvforsyning i krisesituasjoner.

Produktutvikling og økologisk landbruk skal prioriteres. Bygdeutviklingsprogram som fremmer næringsvirksomhet, trivsel og mangfold, skal fortsatt støttes av Bygdeutviklingsfondet.

Partiet skal arbeide for å opprettholde norsk jordbruk slik at vi får tilgang på ren mat. Partiet vil følge opp regelverket i forbindelse med import av matvarer. Økt kontroll av matimporten står sentralt for å sikre at vi har trygg mat. Varedeklarasjonen må gi klare opplysninger om opprinnelsesland. Videre vil partiet, at for å opprettholde arbeidsplassene i distriktene skal landbruk kombineres med annen næring som turisme og oppdrett. Det er i slike tilfeller der eiendommen er for liten til å gi inntekt til en familie. På dette viset beholder man bosettingsmønsteret i distriktene og utvikler det omkringliggende kulturlandskapet.

Norsk produksjon av ren trygg mat må i sterkere grad enn før oppfattes som et konkurransefortrinn. Partiet vil arbeide for at norsk landbruk skal gi forbrukerne produkter med høy kvalitet og til konkurransedyktige priser, som sikrer matforsyning til hele landet. Også i utkantstrøk der matavarekjedene måtte vurdere det ulønnsomt å distribuere mat.

Partiet vil stimulere til innvesteringer og økt avvirkning i skogbruket. Avskrivningsordningene må gjøres bedre. At bøndene får overført ca. 12 milliarder direkte til brukene, er en medieskapt løgn. Ca, går til bøndene, resten til systemet som reglerett snylter på bøndene.

Virkemidler for å få dette til er:

- Gjeninnføring av statlig grøftetilskudd i jord- og skogbruk.

- Åpne for kvotesalg mellom gårdsbruk (regulert)

- Via SND gis mulighet for lån og tilskudd til bruksutbygging (ikke industriell produksjon)

- Via SND å tredoble potten til nybygg av forskjellige driftsbygninger samt miljørettet tiltak.

- Via SND gi økte tilskudd til videreforedling og markedsføring av økologiske produkter.

- Via SND å legge forholdene til rette for videreforedling av den enkelte gårds produkter (også ikke økologiske).

Alle disse tiltakene som Kystpartiet går for i distriktsnorge vil ikke bare opprettholde de arbeidsplassene som er der fra før, men i tillegg vil det skapes en hel del nye. Da Kystpartiet også er totalmotstander av et medlemskap i EU, vil det igjen styrke vår politikk innen primærnæringene. Kystpartiet har en meget distriktsvennlig politikk, og distrikter må man som kjent ha for å ha tettsteder. Dere velgere må huske at det er for seint å gå på toget når det er kjørt. Flytter folk fra distriktene på grunn av mangel på arbeide, blir det ikke lett å få de tilbake.

Nestleder for Kystpartiet i Nordland

og medlem av Nei til EU

John Charles Sandvær