Oberstdorf, Garmisch-Partenkirchen, Innsbruck og Bischofshofen – det er alle stedsnavn med virkelig svung over for den vintersportsinteresserte

Journalist Hugo Charles Hansen skriver om hoppuka i dagens Ke de går?.

DEL

Ke de går?Barndommens juleferier hadde stort sett hvert år en litt ergerlig slutt.

Julemiddagene og julegodtet var fortært. Julegavene var åpnet. De første bøkene var allerede lest ut og en del av lekene var allerede ødelagt.

Det var imidlertid ikke dette som var irriterende. Nei, det som ødela hele greia var at skoleferien var akkurat litt for kort.

Du tenker sikkert at det er jo bare tull, den varte nok da som nå til godt ut i nyåret, og da er det vel på tide å komme seg tilbake på skolen igjen.

Jo da, men det store problemet de fleste årene var at juleferien var akkurat så kort at en gikk glipp av tv-sendinga fra avslutningsrennet i Hoppuka. Rennet da alt skulle avgjøres. Og husk da på at dette var i en tid da vær, vind og så som så utstyr gjorde at det meste var usikkert helt til siste løper hadde plantet skiene trygt i unnarennet. Det var ingenting som het vindkorridorer og plusspoeng for bakvind. Det var ikke engang noe som het V-stil.

Hoppukelederen kunne bli rammet av en kraftig snøbyge og ugunstig vind, og det var det. Bedre lykke neste år!

Uansett, for en ung sportsidiot var det utrolig ergerlig å ikke få sett hoppstjernene avgjøre vinterens ubestridte hopphøydepunkt – som sagt, bare fordi juleferien var en dag eller to for kort. På den tida gikk nemlig alle rennene på formiddagen.

Så kom med 2017. For Tande og co. er det like godt, ja like til bedre, å hoppe i det, som å krype

Ville det bli Nykänen, Weissflog – eller kanskje til og med en nordmann?

Nok om det. I dag starter denne vinterens utgave av den tysk-østerrikske hoppuka.

Oberstdorf, Garmisch-Partenkirchen, Innsbruck og Bischofshofen – det er alle stedsnavn med virkelig svung over for den vintersportsinteresserte.

I dag er bakkene mye mer lik hverandre enn de var før v-stilens tid. Hver bakke hadde sitt særpreg. Og få ting var som det å kunne benke seg foran TV-en for nyttårshopprennet i Garmisch-Partenkirchen. Bare den fordømte nyttårskonserten fra Wien kunne bli ferdig og overlate TV-ruta til noe langt mer spennende.

Noe av sjarmen med hoppuka forsvant selvsagt da Arne Scheie la kommentatormikrofonen på hylla. Likevel, det kommer til å bli bra, også i år.

De norske hopperne er ikke av de aller største favorittene før årets hoppuke, selv om Daniel-André Tande framheves av den gamle hoppukekongen Sven Hannawald. Og han vet jo hva han snakker om, i 2001/2002-utgaven vant tyskeren alle fire rennene.

Så kom med 2017. For Tande og co. er det like godt, ja like til bedre, å hoppe i det, som å krype!

Hugo Charles Hansen

Journalist og vaktsjef.

RB+ og eavis 10 kr for 10 uker!

Artikkeltags