Ghost Dog spilte under første runde Zoom Urørt på Blæst i Trondheim. Og ble utropt som foreløpige favoritter av Adressa.

Klokka er halv fem. Det er torsdagsettermiddag og inne på konsertlokalet Blæst i Trondheim rigger Tage Vedal fra Hemnes opp trommesettet. Lydprøver venter.

– Hei, er du med i Ghost Dog?

– Ja, men du må heller gå ut og snakke med Rune, smiler han.

– Det er han med den svære hunden.

Sjelden start

– Vi er som et gammelt ektepar, har spilt i lag siden guttedagene, forteller Rune. «Vi» er Rune Didriksen og Ivan Magnussen. De vokste opp i samme nabolag i sentrum av Mo i Rana, og i 10-12 års-alderen begynte de å kjede seg. Det endte med at de fikk tak i instrumenter, Ivan synth og Rune gitar, og kastet seg over coverlåter av Phil Collins.

– «Groovy kind of love», mimreler Ivan. Artistnavnet var «The Jumpers», og noen år seinere, under navnet «Amon Ra» prøvde de å gi ut eget materiale. Seinere kom de i kontakt med trommisen Tage Vedal som i dag bor i Trondheim, og via ham fant de resten av dagens besetning i Ghost Dog – gitaristen Petter Vågan fra Brønnøysund og trønderbassisten Andreas Hamre. Da de sendte inn en demo som nådde EMI høsten 2005 ble de tilbudt jobben som oppvarmingsband på Madrugadaturneen i Nord-Norge. Uten å ha spilt en eneste konsert.

Musikken i fokus

I sommer gjorde indiebandet inntrykk på hjemmebane under Vika:06. For noen dager siden ble de spurt om å bli med på årets Zoom. Likevel - når jeg møter dem noen timer før konsertstart, er ikke forventningene de helt store. Å bli et årets Zoom Urørt-band betyr masse spilleerfaring, oppmerksomhet og et sjumilssteg mot platekontrakt.

– Det er en grei anledning til å spille konsert, vi har aldri spilt i Trondheim før, forteller Rune.

– Så det er et steg videre?

– Ja, du kan vel si det, sier han nøkternt.

– Vi jobber mest med å få ferdig EP-en vår nå, legger han til. I sommer gikk bandet i studio i Mosjøen og spilte inn fem låter. Mastring og miksing gjenstår. Noen deadline har de ikke. Det tar den tida det tar.

– Har dere forventninger om å gå videre til Oslo?

– Det har vi ikke tenkt på. Det eneste fokuset vi har nå er å gjøre en bra jobb i kveld.

Energisk melankoli

Noen timer seinere fyller den såre, men sjeldne stemmen til Ivan hele Smia på Blæst. Gitarene er sultne og energiske og trommisen holder tempoet oppe. Første låt er Blind Circle. Ghost Dog spiller tett og samkjørt. De går på scenen etter at postrockerne i Josephine og den mer jazza Anne Lene Hägglund-band har gjort sitt. Lokalet er glissent etter sceneskiftet, publikum virker litt avventende, men etter hvert som Ghost Dog tryller fram låter fra scenen, kommer folket tilbake. Nikkende hoder og taktfaste føtter bekrefter at de liker det de ser og hører. Ivan, Rune, Petter, Tage og Andreas følger opp med Inidan Roaptrick og det er vanskelig å sitte stille. Hardt, men ikke for hardt, låta er melodiøs og Ivan synger så senene på halsen synes.

– Vi er Ghost Dog, delvis fra Mo i Rana, sier Ivan kort etter sang nummer to. Her er det minst mulig utenomsnakk, musikken taler for seg. Nydelige «Not All There» følger med vokalstøtte fra kjæresten Barbro Mojlanen. Så kommer låter som «French Cartoons», «High Tailer», «Teflon Man» og «Idiot Savant». Låter som er tette, suggerende, men også melodiøse, såre og nynnbare. Publikum er med, jubler til farvel når gutta går av scenen.

Terapeutiske tekster

– Det føles godt nå, men jeg holdt på å besvime to ganger. Det var så varmt der oppe, forteller Ivan Magnussen. Sammen med Rune Didriksen har han laget musikken som Ghost Dog spilte i kveld.

– Det er ikke vanskelig å lage musikk sammen når en kjenner hverandre. Å være ærlig er en forutsetning, mener Rune. Tekstene er det Ivan alene som står for. - I begynnelsen var det ren terapi. Har du ikke noe å si, så kan du holde kjeft. Tekstene er beskjeder til meg selv, jeg prøver å lære. Forhåpentligvis skal en ikke stå stille på samme stedet hele livet, forteller han.

Det som skjer

Jørgen Hegstad fra NRK P3 er en av de som sitter i den lokale Zoom Urørt juryen.

– Det er for tidlig å si noe ennå, det gjenstår to zoom-kvelder til, så vi vet ikke ennå hvordan nivået blir videre. Men Ghost Dog virker lovende, med en god vokalist, røper Jørgen. Juryen er på utkikk etter et band som har en solid basis og et utviklingspotensiale. Som befinner seg mellom uetablerte og etablerte, og som kan fungere sammen på en 17-konserters turne. Det var under turneen med Madrugada at navnet Ghost Dog falt på plass. Mens bandet kjørte nordover tikket det inn tekstmeldinger mellom bilene. De trengte et navn for å henge på plakaten. Ivan forteller:

– Filmen av Jim Jarmush dukket opp, den heter Ghost Dog: The Way of the Samurai. Det passer bra på profilen vår. Det som skal skje, det skjer.

Dette skrev Adressa etter konserten: «Dette var rock med attityde. For selv om bandet har knapt et år på baken, var dette kveldens største overraskelse. Ghost Dog leverte en halvtime glødende og vital rock, mye takket være vokalist Ivan Magnussen, som både har en sceneautoritet og en stemme av de sjeldne. De ga oss en konsert der spesielt siste halvdel var imponerende stram og fin. Litt nervøsitet forkledd som arroganse kan vi tåle, og selvsagt trenger de mer rutine før alt er på plass. Men definitivt et band å se opp for - og foreløpig den største favoritten til årets Zoom-finale».

Mer kulturstoff finner du i mandagens papirutgave av Rana Blad eller på PDF (også i løssalg!)