George Kilby jr beveger seg i et kjent musikalsk landskap. Ingen ting nytt og revolusjonerende. Blues, roots, americana, New Orleans r & b, reinspikka country - kall det hva du vil, Kilby jr henter elementer og melodilinjer fra alt sammen. Tro imidlertid ikke Kilby og bandet hans farer lett over de musikalske tradisjonene med så dype røtter i hjertet av Amerika.

Eget og andres materiale

Litt etter klokken elleve fredag kommer Kilby & co. på scenen. Et femtitall mennesker venter på hva kvelden på Ramona skal bringe.

Kanskje er det for tidlig for mange ranværinger som ennå sitter hjemme i selskap med festglade venner og Jim Beam eller Jack Daniels. Sistnevnte skulle en kanskje tro også var scenefølge for en rocker fra Alabama, men nei, Kilby og musikerne hans nøyer seg med et par store mugger vann. Kilby er musiker ikke festløve.

Men musikken er derimot, den er en fest verdig. Kilby med kassegitar, kollega Neil Thomas med munnspill, det svinger fra første tone av "Broke down monkey". Tilbakeholden, men velfortjent applaus fra salen.

Tempoet øker med bluesrocken i "If I could I would". Kompet sitter som det skal og George Kilby jr har akkurat den rette twangen i stemmen også. Vi blir med på en reise gjennom americana og blues. Musikk fra Kilbys egne album, men også egne arrangementer og varianter av gamle gode låter fylt med tradisjon og historie. Hank Williams "Why don't you love med like you used to do", kler Kilbys nye innpakning. New Orleans-soundet og swamp-bluesen trer fram i "When you're dead, then you're dead and gone".

Så akkurat når ranværingene er lokket ut på dansegolvet, da tar bandet pause. Er nå det så smart? Kilby har kontroll, etter breaken skrues tempoet og trøkket opp enda et lite hakk. Kassegitaren er byttet ut med el-gitaren og rytmene er blå og rockete.

– Is it to early to get funky og greasy? spør Kilby. Ranværingene med tilstrekkelig innabords, er klar. Med "Shut your mouth" og "Your mind is on vacation, and your mouth is working overtime" blir det akkurat så møkkete og funky som lovet. Dansegolvet blir akkurat passe trangt for bredbente swinger.

Ærlighet

Ingen tvil om at Kilby har denne musikken under huden, i blodet og i hjertet. Han er en ærlig musiker som leverer, godt støttet av Thomas, Breakfast og Martin i bandet. Du kan ikke leve lenge på veien med denne musikken, uten ærlighet og oppriktighet i framførelsen.

På Ramona fredag opplever Kilby å få med musikalske venner, ei lokal blåserrekke, for anledningen med navnet "The It doesn't Matter Horns". Uten å ha øvet sammen med bandet, uten lydprøve, backer trompetist Gary Hoffman, saxofonist Ragnar Meidell og trombonist Gunnar Høgseth, Kilby som om de hadde spilt sammen i lang tid. Bare dyktige musikere kan gjøre sånt. På scenen kommer også Kilbys trønderske trekkspillvenn Arnstein Killingberg, dessverre uten at deres versjon av "Summertime" setter historiske spor etter seg.

Hugo Charles Hansen