Tor Jacobsen: Fremad marsj!
Med Mo Hornmusikk gjennom Rana i 100 år
Sentraltrykkeriet Bodø, 214 sider
Pris: 298 kr

Boka «Fremad marsj!» er like mye historien om kulturlivet i Rana, som også er sterkt knyttet til den sosiale og økonomiske utviklingen av samfunnet innerst i Ranfjorden.
Jacobsen har funnet fram litt om musikkens historie generelt, og gjennom sitater fra aviser og protokoller, minner og små historier fra korpsets barndom, skrevet ei bok som den lokalhistorisk interesserte bør ha stor glede av. Hans muntlige form, der ranværingsdialekten brukes på en naturlig måte innimellom, gjør boka lettlest og interessant. Men skrifta kan virke i minste laget. Gjennom bildene dokumenteres også historien fint.

Musikklivet var - og er - helt avhengig av ildsjeler og dyktige, interesserte mennesker, som legger ned et utrolig arbeid for å skape noe i øyeblikket. Kultur er et vidt begrep, og enkelte kan ha lett for å rynke på nesen når hornmusikk nevnes som en kulturbærer i Rana. Men Tor Jacobsen dokumenterer i boka at de samme personene stadig går igjen - som Tordenskjolds soldater - i hornmusikken, sangkoret, orkesterforeningen, turistforeningen og i kommunale verv. Dette gjelder spesielt i de første årene. Senere har vi fått en profesjonalisering av musikklivet, og med det også en betydelig kvalitetsheving. Man blir full av beundring over de mange dyktige og pågangsrike optimistene, som til tross for manglende oppslutning fra publikum og kommunal støtte står på år etter år.

De sosiale og politiske forholdene i Rana kommer også klart fram i Mo Hornmusikks historie. Rivaliseringen mellom «borgerne» og «arbeidermusikken» gjenspeiler klassesamfunnet, slik det var før 2. verdenskrig. Etter krigen gjenoppsto imidlertid korpset samlet, uten at vanskelighetene dermed var over. Manglende lokaler for øvelse (og konserter) er en gjennomgangsmelodi, som kanskje kan bli løst når korpset går inn i sitt tredje århundre, i det som kan bli et skikkelig løft for kulturlivet i Rana. Hvis det da finnes 139 millioner til kulturhus i Meierikvartalet...

Boka lar oss få et innblikk i hvordan det har vært å lede hornmusikken opp gjennom årene. Hvordan likegyldighet, fyll på turneene og rot er snudd til hardt og målbevisst arbeid, ekte musikkglede og faglig suksess. Bak denne utviklingen ligger et uvurderlig arbeid av mange mennesker. Tor Jacobsen trekker spesielt fram Terje Falch Olsen, Henry Chrugchang, Guttorm (Stompen) Guttormsen og nåværende dirigent Tor Halvard Nilsen. Med sistnevnte gikk korpset til topps i sin klasse under NM for janitsjarkorps i Trondheim, og har for alvor markert seg blant de beste. Korpset har også fostret flere ypperlige musikere.
Til tross for at musikk fremdeles blir sett på som Ranas stebarn, som langt fra arbeider under gode forhold, er kontrastene til den spede begynnelsen før århundreskiftet enorm. Lokale musikere har vist oss at de kan, blant annet gjennom Lloyd Webber- og Chess-konsertene i Ranahallen. Musikkskolen, en rekke kor og orkester med profesjonelle, skolerte ledere, har satt sine spor. Grunnfjellet er der, men vilkårene for våre aktive musikere er fremdeles kritikkverdige. Ikke engang tribunen, som ble revet på Gamletorget i 1969, er bygd opp igjen...