Konserten var én av få utsolgte konserter på Smeltedigelen, og Blackboxen på Nordland Teater var fullstappet til bristepunktet før konsertstart. T

imis Trio består av soloartisten Haddy N'Jie på vokal og gitar, Øystein Bergsvik på trommer og perkusjon og Beacaye Aw på gitar. Timis betyr solnedgang på det vestafrikanske språket "wolof", og det er nettopp dette språket som preger denne konserten. Haddy og Becaye er begge opprinnelig fra Vest-Afrika, og har tatt med både folkesanger og vuggesanger derfra, i tillegg til egne sanger som varierer fra blues, latinske rytmer til vestafrikansk country.

Varsomt

De starter med en vuggesang fra Gambia. Lydbildet er nakent og vart, med varsom perkusjon og Haddys enorme stemme som bærer hele sangen.

Det er en stemme som balanserer mellom å være var og rå i uttrykket, og som er fantastisk og unik. Særlig kommer kontrastene i stemmen hennes fram, når Beacaye og hun synger en tradisjonell kjærlighetssang fra Senegal. Her synger han på sitt språk, og hun svarer på norsk, og det med en inderlighet og råhet som gir en frysninger på ryggen. Becaye gir oss dessuten gitarspill med en veldig lidenskapelig under denne sangen. Antakelig kunne de høyfrekvente lydene på gitaren hans vært dempet, for av og til oppleves lyden derfra som litt skarp.

Engasjert

Haddy er en samfunnsengasjert dame, og via sangene sine klarer hun å fortelle historier og tanker som setter hverdagen i perspektiv.

Her tar hun opp karikaturtegningene, livet og døden. Under sangen Death Have Mercy blir man stadig minnet på hvor godt det er å leve uten å måtte kjempe seg bort fra døden hver eneste dag. Og på tross av det alvorlige budskapet, gir de latinske rytmene en lyst til å danse, å danse seg bort fra døden.

Rytmene er en viktig del av denne konserten, og der samarbeider gitarist og trommeslager meget godt. Måten perkusjonen er brukt er dessuten kreativ. Øystein spiller på flere sider av sin basstromme, han tapper varsomt på sin afrikanske håndtromme og lager spennende rytmiske lyder. Han spiller med dynamikk, og overdøver aldri det nakne og vare i lydbildet.

Fantastisk

Konserten hadde noen mindre tekniske feil, og hvis lydmannen hadde vært litt mer våken kunne disse vært unngått.

Dette er likevel bare detaljer i en ellers fantastisk konsert, og der forstyrrer ikke artistenes budskap. Konserten satte seg igjen i sjelen, og ga en gjenklang i en i ettertid, slik en god konsert skal.