Lund Eriksen fikk Havmannprisen i 2003 for "Ingen kan stoppe meg no", men det er først og fremst de tre Pittbull-Terje-bøkene som har kommet på bestselgerlistene. Eriksen finner sine unge lesere heime når de kan lese om kameratene Jim og Terje som hver av dem bor sammen med sine aleineforeldre, Jim sammen med mora, Terje sammen med faren. Ingen av dem er flinke til å holde orden på livene sine. Der tar guttene ansvar.

Flytter grenser

I høstens nye bok kan en igjen slå fast at Lund Eriksen er en forteller som har en egen evne til å nå fram til unger i sein grunnskolealder. Det er god driv fra start til slutt, dialogene flyter, men tonen i denne nye boka er annerledes røff enn i de øvrige ungdomsbøkene hans. Eriksen har tydelig følt behov for å flytte grenser for fortrsatt å ha grep på leserne. Det er ikke for ingen ting av Ida Maria siteres, spesielt med I like you so much better when you're naked.

Blind

Hovedpersonen Julia er blind og føler at hun ikke lenger ønsker å være den snille væreheime-jenta. Foreldrene har planlagt at hun skal reise på sommerleir sørpå mens de drar til et varmere land for å feriere, men Julia bestemmer seg for å være heime aleine. Hun blir virkelig avansert, på alle måter, før sommeren er over.

Lund Eriksen flytter altså grenser med "Super", i alle fall i forhold til det uskyldige i de tidligere bøkene sine, men jeg skulle tro at ingen vil la seg provosere av den grunn. Sikkert er det at "Super" er ei ungdomsbok av godt Lund Eriksen-merke. Den er velskrevet og, som vanlig, kjapp i tonen og spennende.

Stein-Arve Myrbakk