Kan ikke strikke sier du? Ingen unnskyldning. Husflidslaget holder nå strikkekurs for barn og ungdom, nærmere bestemt for alle over ni år. Medbrakte foreldre kan imidlertid også få prøve seg.

– Norges Husflidslag fyller 100 år dette året. Dette er vår bursdagsgave til dem, å lære barna håndarbeid, sier Anne Elise Mikalsen, kurskoordinator.

I slutten av måneden starter kurset opp i Husflidstua. Det er her vi møter Anne Elise og instruktør Beate Wiik Søberg, sammen med to unge, men erfarne håndarbeidere.

– Jeg hekler lue, opplyser Sondre Bonsaksen mens hendene går, vante og i en farlig fart.

– Og jeg strikker skjerf, sier søsteren Marie.

Produktive

– Eller pannebånd, erter broren som ikke tror engasjementet rundt akkurat dette prosjektet kommer til å vare særlig lenge. Skal vi tro søsteren har han kanskje rett.

– Jeg har strikket en del lapper, en Barbiekjole, så begynte jeg på et skjerf jeg ikke vet av... Og så startet jeg på noe heklegreier som liksom skal bli en veske, men hvor det ble av den? funderer hun.

Søsknene er ikke helt klare på om de skal gå på kurs, for de kan jo alt allerede.

– Men vi kan være instruktører, sier Marie entusiastisk. Det lover Anne Elise at de godt kan få lov til.

Rundt bordet og ut igjen

Selv om de kanskje ikke trenger å gå på kurs, er det noe de ikke kan. Noe av det man kan lære på kurset kalles "pjoning".

– Det er en form for hekling, bare at du tar i bakerste eller fremste leddet på forrige rad og drar gjennom direkte, forklarer kurskoordinator Anne Elise.

Hun viser Sondre hvordan det foregår. Han følger nøye med i knapt et minutt før han setter seg tilbake på sin egen stol og begynner å pjone.

– Kan du det allerede? må vi spørre.

– Nå gjør jeg det, sier han og det ser jammen ut til at han har rett. Hadde alle vært like lettlærte, hadde nok et lynkurs i håndarbeid holdt i massevis.

Barna er ikke snaue når det gjelder å lære bort heller.

– Strikking er sånn; inn, løp rundt bordet og så ut igjen, forklarer Marie så lett som bare det.

– Hekling er bare inn, ta og ut, informerer Sondre og så enkelt er det helt sikkert.

Aktivt liv

Men barna sitter slett ikke bare inne og strikker på fritiden sin.

– Jeg kjører snowboard, spiller litt på Wii.., begynner Sondre.

– Jeg også, skyter Marie inn.

– Og så spiller jeg fotball. Og står på skateboard. Du tør jo ikke å stå i bakken engang du, Marie.

– Liker ikke å stå i bakken. Jeg er ganske rolig av meg. Liker hester, å være sammen med venner... Sosiale ting. Liker å være ute, forteller Marie.

– Jeg er mye mer ute enn deg. Forresten har jeg laget en lue med dusk. Den vil Marie alltid låne, informerer Sondre som tydelig liker å erte søsteren.

– Nei, det er jo ikke den, det er Tutti-frutti huva, retter Marie.

– Jeg er Tutti-frutti nissen når jeg går med den.