Olsenbanden Jr. og mestertyvens skatt har heldigvis tatt nødvendige grep etter den forferdelige Olsenbanden Jr. og det sorte gull. Denne gangen tør de å gi karakterene framdrift, følelser og mellommenneskelige forbindelser. Det er strengt nødvendig for at man skal tåle mer av disse filmene.

Egon Olsen (Thomas Stene-Johansen) går tilbake til røttene og finner ut at, jo da, han har også hatt en mamma og pappa engang. Han finner også ut at på et lugubert gamlehjem i Fredrikstad sitter en bestefar med en hemmelighet og aner til selveste mestertyven Ole Høiland. Dette er bærebjelkene i historien som først og fremst dreier seg om Egon, og lar de andre karakterene komme litt i bakgrunnen. Dette lykkes og forbedrer alle mine tidligere innvendinger mot platte manus og intetsigende underholdning for barn. Det er på den lyse siden.

Trekløver

Det som derimot fungerer dårlig denne gangen er regi og skuespillerprestasjoner. Det blir noe påtatt, og i flere scener sitter du og tenker at her har de gitt for mye blanke i tekniske detaljer. Trekløveret Egon, Benny (Fridtjof Tangen) og Kjell (Jonas Hoff Oftebro) gjør sitt for å få filmen til å fungere, men sliter under dårlig veiledning i flere scener.

De voksne blir mest for slapstickkarakterer å regne. Det blir litt voldsomt når alle skal være takknemlige idioter som ikke vet opp ned på seg selv, og at det kun er tre barn som må redde dagen, men nuvel, det er vel en gang konseptet.

Riktig retning

Det er vel også lov å spørre seg selv om det ikke er på tide å la andre aktører slippe til med mer utfordrende barnefilm. Det er ikke mye ferskt eller nytt etter fjorten seniorfilmer og seks juniorfilmer. Derfor er det godt at det i hvert fall denne gangen er med en slags idé om hva som er familie og hva den kan bety. Det hjelper, og står for utvikling i det som til nå har vært fem filmer med varierende grad av banaliteter. Om Olsenbanden Jr. kan fortsette å dytte konseptet sitt i den retningen etter de forsiktige skritt de tar denne gangen, blir det lettere å se filmene uten å stønne beskjemmet.

Hedda Hiller Koteng