Houellebecq er kontroversiell. Alle hans bøker selges i store opplag i Frankrike og oversettes over hele Europa, og likevel har vi sett at litterære smaksdommere i og utenfor Frankrike formelig har stått i kø for å ta avstand fra det han står for. De mest kjente av romanene hans er også kommet på norsk: "De grunnleggende bestanddeler" (2000), "Plattform" (2002), "Utvidelse av kampsonen" (2004) og "Muligheten av en øy" (2006). I vår er kommet oversettelse av hans "Lanzarote" fra 2000, ei bok på knappe 70 sider som dersom en ikke vil gi seg i kast med de mer omfattende romanene, kan fortelle oss om Houellebecqs form, litt om hva han står for og hvorfor han er så kontroversiell.

Navnløs

Det er ingenting i veien for å lese "Lanzarote" som ei reiseskildring fra den kjente ferieøya (dette understrekes av illustrasjonene fra det golde lavalandskapet), eller kanskje heller en parodi på ei sånn reisebok. Det fortelles om en navnløs mannsperson som i midten av desember 1999 slenger innom et reisebyrå for å forhøre seg om mulighetene for å finne en pakketur og for å unngå å måtte tilbringe enda ei trist nyttårsfeiring.

Bortsett fra at han har dårlig råd, vil han unngå araberland og spesielt muslimske land. Det blir pakketur til Lanzarote. Der blir vi kjent med feriestedet og spesielt en hovedperson som til forveksling ligner den desillusjonerte og langt på vei usympatiske, men tenkende mannen vi kjenner fra romanene som tidligere er oversatt til norsk. Inn i hans fortelling leser vi kritikk av moderne masseturisme (inkludert noen nordmenn), forsvar for prostitusjon og sexturisme, aversjon mot muslimer, kritikk av de nye religiøse sektene, og mer til, men Houellebecq er langt fra så krass her i denne boka fra 2000 som i de seinere romanene. Om forfatterens typer er det blitt sagt at man ikke er sikker på om de tenker som Houellebecq, eller om Houellebecq tenker som dem.

Deprimerende

"Lanzarote" gir ikke noe oppløftende syn på livet. "Det går fint av å leve uten håp om å få noe ut av livet; det er til og med det vanligste. Stort sett sitter folk mest hjemme hos seg selv og er glade for at telefonen aldri ringer, og når den ringer, lar de svareren gå. Ingen nyheter er gode nyheter. Stort sett er det slik folk er, jeg også". Houellebecqs sivilisasjonskritikk er både krass og deprimerende.

Les "Lanzarote" om ikke annet så for å få en smakebit av hva Houellebecq står for. Det kan gi lyst til å lese noen av de mer betydelige bøkene som allerede er oversatt til norsk, for Houellebecq er garantert et oppfriskende litterært bekjentskap. Dessuten er han i dag en av de betydelige europeiske forfatterne.

"Lanzarote" er, som de øvrige av Houellebecqs bøker på norsk, oversatt av Thomas Lundbo.

Stein-Arve Myrbakk