Geriljapoeten

RØDØY/HARSTAD: Da Merete Kamsøy fikk diagnosen ADHD, bestemte hun seg for å stokke de skumle bokstavene om til poesi.

Hedda Hiller Elvestad
Hedda Hiller Elvestad Profil E-post
Publisert 08.06.2013 kl 00:00 Oppdatert 08.06.2013 kl 00:00

Tips en venn på e-post:


...
Merete Kamsøy brukte sin ADHD-diagnose til å gjennomføre en 24 år gammel drøm, nemlig å bli poet. Foto: Tom Inge Andersen
...
Slik ser den ut, Merete Kamsøys debutbok «Tivoli - Opp og nedturer».

- Poesi til folket! Jeg mener jo det er ei viktig bok, selv om jeg forstår det er et smalt marked.

Merete Kamsøy ler en trillende latter. Rødøyværingen som nå er bosatt i Harstad med mann og tre barn, debuterer med en gjennomført ærlig diktsamling fra sitt liv som udiagnostisert ADHDer.

Svaret på alle spørsmålene fikk hun først da hun var 35.

- Det var faktisk en god beskjed å få. Endelig fikk jeg lov å forstå litt av de bitene av meg selv jeg aldri har skjønt meg på. Selv om jeg aldri ville brukt diagnosen min som ei unnskyldning for hvordan jeg er eller oppfører meg, kunne jeg for min egen del nøste opp mye, sier Merete.

Støvsugervegring

Forfatteren bestemte seg for å utrede seg da en jevngammel venninne sa «Merete, det er ikke normalt å ikke kunne støvsuge!» Det viste seg at venninnen heller ikke kunne støvsuge. Kommentaren ble til en lang samtale ut i de sene nattetimer hvor Merete sammenlignet notater. Hun hadde kjent venninnen i 20 år, men aldri ant at hun hadde ADHD.

For den 36 år gamle læreren, bidro også fjorårets beskjed til svar på mange av vanskelighetene flere av hennes elever møter daglig.

- Mange er livredd for diagnoser, men kanskje kan disse diktene være med å normalisere? For meg har det vært viktig å være åpen om dette, og det er til enorm inspirasjon å se at denne ærligheten hjelper andre. Jeg har fått spesielt mange tilbakemeldinger fra mine elever med utfordringer. De som tar for stor plass. Det varmer enormt at de ser på meg som et forbilde. Det er jo derfor jeg gjør dette; sånn at de skal se at du kan være adjunkt med tilleggsutdannelse, jobbe i videregående, ha mann og tre barn, et utfordrende verv som styreleder i ei kunstforening og ADHD.

Dårlig med tall

Meretes stemme er lett i andre enden av telefonen. Noen ganger må hun spørre elevene når de har pause. Hun er ikke så god med tall. De unge bærer over med henne.

- Jeg tror de synes det er greit å forholde seg til en voksen som ikke gjør seg mer perfekt enn den er. Er ikke det oppgaven vår da? Å være ærlige og vise vei.

Merete har hatt lyst å bli poet siden hun gikk på barneskolen på Rødøya. Norsk som fag falt henne veldig lett, og hun var ferdig fryktelig mye kjappere enn klassekameratene. Resten av tiden ble brukt til diktskriving. En kvinnelig vikar la merke til Meretes talent, og var krystallklar i sin tilbakemelding: «Du kommer til å bli diktskribent, og når du blir det, må du si fra!»

Forstyrrende komma

Da Merete ga ut sin debutbok «Tivoli- Opp og nedturer», sporet hun opp denne læreren, til stor glede for dem begge.

Merete lever livet sitt spontant.

- Mange sier at diktene mine har sprut. Det er nok fordi jeg bare lar dem komme, og i liten grad går inn og redigerer dem seinere. Om ikke det som kommer ut er bra nok der og da, skroter jeg det.

- Og tegnsetting bryr du deg ikke med?

- Jeg synes det forstyrrer! Og når det forstyrrer meg, forstyrrer det kanskje leserne mine også? Jeg vil puste der det føles naturlig for meg. Sette mine egne komma. Jeg bruker jo i høyeste grad skrivingen som terapi. Til å sette følelser og tanker inn i et håndterbart system.

Den kreative vulkanen er allerede i gang med bok nummer to. Merete er litt bekymret for at tittelen er en oppbrukt klisjé, men den nye diktsamlingen kan ikke hete noe annet enn «Uten filter».

- Jeg peiser på, og hakker mer inn til beinet. Ut av kroppen og ned på papiret. Jeg må bare skrive. Det er min form for geriljabroderi, sier Merete, og tar en sjelden pause.

- Det var deilig å få kvalitetsstemplet at Publica bok tok diktene mine inn. Det gir meg motivasjon til å fortsette.

- Hva sier familien din om at du velger å være så ærlig?

- Mamma og pappa sier jo de er glade jeg fikk gjort det, men det ligger jo mye i disse diktene. Også konflikten i at det som skulle være det stabile, ikke alltid var så urokkelig som vi kanskje kunne ønsket. Jeg har fire yngre søsken, og de kjenner seg veldig igjen i skrivingen min. Det er nok ikke meningen at jeg skal være en forfatter som pakker inn det jeg vil ha ut. Jeg tror det er grunnen til at såpass mange unge kjøper boka mi.

Stolt familie

Meretes mann er veldig stolt over diktsamlinga. Da kona leste høyt på verdens bokdag satt han sammen med barna på første rad.

- Det var veldig skummelt. Det er noe annet å stå sjelelig naken foran ett publikum, enn å ligge på nattbordet deres. Jeg var likevel rørt over at barna mine fulgte med, enda så små de er. Først da jeg hadde lest i en time, så jeg minstejenta på fire begynne å vri seg i stolen, og spurte fra scenen om hun begynte å bli litt lei?

Svaret kom kontant, på akkurat det ærlige språket Merete selv etterstreber.

- Ja, nå er jeg drittlei, mamma!

På forsiden nå


Ekstreme islamister truer Norge

En konkret og tidsavgrenset terrortrussel foreligger mot Norge – men det er uvisst mot hvem eller hva som er målet. Vi direkterapporterer nederst i saken.

Tog og fly går som normalt

Både togtrafikken og flytrafikken går som normalt.