Den musikalske historien til gitaristen og artisten Willy Andersen (61) er helt enestående. Fra startet med bandet The Strangers i 1964 og fram til i dag har han holdt det gående. Ennå har han på langt nær tenkt å gi seg. Festivalen Smeltedigelen klarte det utrolige å samle alle de 28 musikervennen til Willy til en heidundrende musikalsk helaften. Han holdt det gående i fire timer og 45 minutter, kun avbrutt en liten pause for klesskifte. Fra begynnelsen til slutt var Willy på scenen med gitaren. Faktisk hadde han så mye tæl at han maktet å dra et ekstranummer da fansen bad om det.

– Jeg klarer knapt å stå på føttene, men jeg skal spille en siste for dere, sa Willy Andersen og dro i gang en coverversjon av "Gimme some lovin" til Spencer Davis Group.

Nostalgi

Dette var en gedigen nostalgikveld. Konserten startet med bandet The Strangers, som i sin til bare spilte coverlåter fra storheter som blant annet The Shadows og The Beatles.

Dette var kvelden det virkelig skulle spilles, og det var full pinne fra åpningslåten "The Savage" av Shadows. Folk bare nøt musikken. I sin tid var det dette de dro ut på byen for å høre live på de ulike lokalene som Losjen og Folkets Hus.

Som band nummer to entret Taboo podiet. Dette er det bandet til Willy Andersen som hadde kortest levetid, men som på nyåret kommer ut med en CD med både og nye og gamle låter. At karene kan kunsten å spille rock, vel 40 år etter de dro på Norgesturné, er sikkert.

Jazzete rock

Et av de heftige bandene til Willy Andersen er "Music", som holdt det gående fra 1969 til 1975. Her tok de tak i en mer annerledes rock, som hentet inspirasjon fra jazzens verden. En av de toneangivende musikerne var Guttorm "Stumpen" Guttormsen. Med instrumenter som fløyte og saksofon tilførte han den lokale rocken noe nytt, og de ble populære aktører på scenene på lokalet Bleakhouse i Toraneset. Under musikkfesten på Ramona greide de å sette stemningen nærmere 40 år tilbake i tid. Publikum svingte seg til de fengende rytmene. Det tok nesten av da "Stumpen" Guttormsen spilte på to saksofoner samtidig.

Mer egenprodusert

Etter hvert begynte bandene til Willy Andersen å spille mer av hans komposisjoner. Dette ble tydelig med bandet Shataii, som så dagens lys i 1978 og enda mer klart med bandet White Hot & Blue, som ble etablert i 986. Stilen ble også mer rå og heftig. Dette er var et heftig trøkk da Willy sto fremme på scenekanten og rocket med bassist Kenneth Pedersen og Finnis gitarhelt Bjørn Varpen.

Det siste bandet på scenen var Willy Vandetta & The Soul Syndicate, som åpnet for at den lokale rockeren slapp til damer opp på scenen gjennom to kordamer. Med sin soulpregede musikk med flere blåsere, sørget man for et verdig punktum på en heftig konsert.

Rockekongen Willy Andersen holdt koken fra begynnelse til slutt. Oppsummeringen av hans musikalske historie ble en maratonkonsert. Man skal lete lenge etter å oppleve en slik konsert som dette med hele åtte forskjellige band og 28 musikere.

Arne Forbord