Det ble aldri noen stor stemning inne i Bluesfabrikken. Det kan neppe bli det med en såpass ukjent artist. Det var rundt 200 inne da Daniel Norgren spilte.

Den talentfulle svensken fra Borås hadde med seg to musikere til Hemnesjazz, og sammen gjorde de en del uortodokse og sjeldne øvelser når det gjelder arrangement og rytme. Det kunne ha vært morsommere om låtene hadde vært bedre og mer spennende.

Noen har sammenlignet Norgren med Jack White. Der er han nok ikke ennå, og kommer nok heller aldri til å komme dit. Men sammenligningen er ikke så ueffen sånn rent stilmessig. For Norgren mikser også blues og rock, og inni mellom slår han til med noen saftige soulballader også. Men han mangler de helt store låtene, og i alle fall låter som folk kjenner til fra før.

Men det var ikke så mye å utsette på selve utførelsen og uttrykket Norgren skapte. Hans stemme ruvet godt. Totalt sett helt ålreit. Ikke særlig mye mer enn det.

Rune Slyngstad