Elsket og hatet, hyllet og utskjelt. Margaret Thatcher var kvinnen som ikke vek for noe, og som alltid sto på sine prinsipper.

I «Jernkvinnen» kryper regissør Phyllida Lloyd under huden til den aller første britiske kvinnelige statsministeren, og gir oss ikke bare et historisk dokument, men et helt uangripelig stykke filmkunst som fungerer på alle nivåer. Og nettopp nivåer er det mange av i «Jernkvinnen».

Politisk spill

Vi konfronteres med det politiske spillet, og hvordan våre ledere blir behandlet av kolleger så vel som folket de er satt til å styre. Hvilke byrder de bærer og hvilke stener som legges til vekten når de tar upopulære avgjørelser. Og filmen går dypere enn som så.

Historien fortelles gjennom hallusinasjoner, streiftanker og bruddminner fra den aldrende Thatcher som alene vandrer rundt i et tomt hus, der hennes eneste selskap er en husholderske hun ikke husker navnet på, og en datter hun ser på som masete og stressende.

Bittersøt kjærlighet

Hun får dagene til å gå med whisky foran fjernsynet med nyheter og gamle filmklipp, og i samtaler med sin for lengst avdøde ektemann Denis, som hun ikke klarer å gi slipp på.

Det er vondt og berørende å se den skarpe og sterke kvinnen hensatt på denne måten, mens hun spør seg om hun virkelig har gjort en forskjell, eller om alt bare vil kastes vekk, som hun selv har blitt.

I det hele tvinnes den bittersøte kjærlighetshistorien til hennes ektemann, som hun på tross av alt hun skulle klare alt selv, var avhengig av for å komme seg videre. Det å være en blå kjole blant stramme svarte dresser var nemlig alt annet enn enkelt.

Magiske Meryl

Jernkvinnen inneholder så mye godhet og omsorg for kvinnen den portretterer, men klarer likevel å framstå som ærlig og riktig. Uten tvil en bragd som må deles med Meryl Streep og det magiske samspillet hun har med motspiller Jim Broadbent.

Streep gjør en rolleprestasjon nesten uten sammenligning. Hun er så ekte, troverdig og flott at det røsker helt innerst i hjerterøttene. Og når en slik enestående skuespiller får lov å utfolde seg innenfor de delikate rammene som her omkranser henne, er det bare å synke ned i kinosetet i taus beundring.

Hedda Hiller Elvestad