Savoys femte plate, og denne gangen har de fått produsenthjelp av Madrugada-bassist Frode Jacobsen.

Resultatet er et variert popalbum, fra den lette og «catchy» åpningslåten «Empty of Feeling» til den urmørke avslutningen «Isotope».

Selv om mye er nytt, plata er til og med gitt ut på eget label, er det fortsatt umiskjennelig Savoy. På slutten av innspillingen hørte de mye på artister fra slutten av 60-tallet, og lot seg nok inspirere av det. «Bovine» gir meg litt Neil Young-feeling.

Radiosingelen «Whalebone» har av Paul Waaktaar-Savoy selv blitt beskrevet som den erketypiske Savoy-låt, der de tre bandmedlemmene (Frode Unneland i tillegg til ekteparet Savoy) kommer med hver sin «greie» og sammen skaper «Savoy-mooden».

Refrenget fra «Shooting Spree» hadde glatt fått plass på en av de senere Blur-platene.

Som alltid leverer Savoy solid håndtverk, men mot slutten av plata blir det litt for langt mellom høydepunktene.