Heidi Ruud Ellingsen har et repertoar som inneholder mange standard jazzlåter med et knippe musicalsanger og selvfølgelig en del nordnorske viser. Det er noe med utstrålingen til Heidi Ruud Ellingsen som er så lett å like. I det ene øyeblikket tilsynelatende forsiktig, men så avslører hun et flørtende scenetekke, glede og en enorm formidlingsevne.

Ellingsen er kjent fra "Nordaførr", 24 år og har en fartstid på tre år i rampelyset etter at hun vant underholdningsprogrammet "Drømmerollen".

– Hun blir så forlegen når vi sier at hun er en ekte stjerne, men hun kan bære sin stjernestatus med stolthet, sier saksofonist Børge-Are Halvorsen. Han har rett i det. Hun har en stemme som kanskje kan sies å være klassisk, i et lyst register, men hun innehar også mye edge og klang, og håndterer alle sangene lekende lett. Det samme kan karakterisere konserten som helhet, tilsynelatende klassisk og trygt, men så viser hun at hun har både lidenskap og humor nok til å gi oss noen overraskelser underveis.

Flørtende

Bandet består av Morten Reppesgård på piano, Kjell Joar Pettersen Øverlei på kontrabass og Børge-Are Halvorsen på blåseinstrument.

Særlig saksofonspillet får utfolde seg i soloer under flere av jazzsangene, og de er alle med på lage et spennende lydbilde.

De gjør en variert versjon av "Somewhere over the rainbow" som både er stakkato og lekent spilt i versene, og glidende og utbrodert i refrengene. "My Fair Lady" er også i en annerledes versjon, hvor alle i kompet har lagt seg på kun fire, tunge akkorder, slik at versjonen blir drivende og får en egen energi. Heidi tar oss dessuten helt på senga når hun framfører "My Heart Belongs to Daddy" med en søt frekkhet som lar tankene gå hen til Marilyn Monroe.

– Den er sunget av så mange divaer, og nå er det jeg som får være diva, sier hun spøkefullt.

Rørende

Divaen er dessuten morsom. Ved siste sangnummer, en musicalmedley, tar Heidi fram steppeskoene og hiver seg ut på gulvet for å steppe foran publikum. Hun er likevel best på å fange oss i de rolige og ømme øyeblikkene.

Det er særlig sangen "Begge sie nu" som oppleves som sterkest. Den er omskrevet til norsk av Lars Bremnes fra originalen "Both sides now" av Joni Mitchell. Det nordnorske språket gjør sitt til å komme nærmere sangen, og når Heidi synger den med en sånn innlevelse at hun selv får glitrende øyne, da kan vi andre ikke holde oss fra å bli rørt. Det samme gjelder den noe triste sangen "Lovise Lind" av Halvdan Sivertsen. Den framføres med kun piano og bass, og Heidi får nok en gang det intense over seg. Kommunikasjonen med publikum er formidabel, og de på scenen har alle kontroll over seg selv og de andre musikerne i et godt samarbeid.