Konseptet i spillet er kjent nok, det går ut på å samle puslespillbiter, eller jiggier som de kalles, gjennom å kaste deg ut i utfordringer av ymse slag. Og til flere jiggier du samler til flere verdener og utfordringer åpner seg opp for deg. Som plattformspill generelt lider også dette av samlemani. Du må blant annet finne noter, som er valutaen i Oppgjørsbyen og kasser som inneholder bildeler.

Mange kjente fjes er tilbake fra de tidligere spillene er tilbake, da selvfølgelig også Grunthilda som er tilbake i rimehumør, og hun rimer jo som aldri før. Hun gjør det hun kan for å stikke kjepper i hjulene dine og det venter mange dueller utover i spillet.

Det er et hav av forskjellige utfordringer som ligger foran deg og hver utfordring krever et spesielt kjøretøy. I starten får du ofte standardkjøretøy som gjør jobben godt nok slik at du kan utføre det du skal, men etter hvert må du enten modifisere eksisterende kjøretøy eller bygge dine egne fra bunnen av. Og her ligger det store trekkplasteret i spillet. Ofte er det nok å legge til et våpen eller en ekstra motor, men spillet oppfordrer til kreative løsninger hele tiden.

Verkstedet, der du vil tilbringe mye tid, ser kanskje fryktinngytende vanskelig ut ved første øyekast, men er i praksis ganske enkelt. Det å bygge ting i "Nuts and Bolts" kan sammenlignes litt med duplo og du får hele tiden beskjed hvis du har glemt noe eller hvis noe ikke passer sammen. Egentlig er det bare din egen kreativitet som setter grenser.

Selve spillbarheten er god, selv om både kameravinkler og kontrollene kan spille deg et puss fra gang til gang. Grafikken er fargerik og flott, men lyden er det så som så med. Det er ikke benyttet stemmer i spillet så all dialog ytres med pussige lyder, noe som kan gå deg på nervene etter hvert. Det innebærer også en god del tekstlesing, som kan føre til at de yngste faller bort ganske tidlig. Introduksjonen i starten er også ganske traurige greier som tar altfor lang tid. Apropos altfor lang tid, lastingen i spillet er til tider forferdelig og kommer med altfor stor hyppighet. Dette skjer hver gang du skal inn eller ut av en ny verden eller verkstedet.

"Banjo-Kazooie: Nuts and Bolts" er et spill man kan plukke opp og spille når som helst, og det er nok å ta seg til. Spesielt når det kommer til byggedelen. Selv om spillet har en god levetid føles det hele litt overfladisk. På tross av en del irriterende småting leverer "Nuts and Bolts" mye moro og Rare fortsetter å gi oss innovative spill.

Kjell Arne Jørgensen