Ved at Finland nå går foran, blir det meget interessant å se hvilke følger det finske pilotprosjektet får

Digitalredaktør Tord Olander Pedersen skriver i dagens Ke de går? om et eksperiment i nabolandet.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

DEL

KE DE GÅR?1. januar startet et meget interessant eksperiment i Finland. I to år, fra 1. januar 2017 til 31. desember 2018, vil 2.000 av landets innbyggere motta borgerlønn, eller nasjonal basisinntekt som ordningen blir kalt i Finland.

De 2.000, som har blitt plukket ut vilkårlig blant landets arbeidsledige, vil motta en sum på 560 Euro i måneden, altså litt over 5.000 kroner. De som mottar denne summen trenger ikke å oppgi hva de bruker pengene til, og de vil motta summen uansett om de begynner å jobbe eller ikke i løpet av perioden. Imidlertid vil pengene de mottar bli trukket fra eventuelle andre ytelser de allerede mottar fra staten.

Med dette forslaget blir da Finland det første landet i Europa som innfører en form for borgerlønn, om enn i en liten skala.

Bakgrunnen for det finske pilotprosjektet er ønsket om å teste ut flere teorier om hvordan borgerlønn vil påvirke arbeidsmotivasjon, helse, passivitet og annet hos mottakerne, samtidig som man også får testet ut om utbetalingene kan medvirke til å minske fattigdom og sosiale forskjeller og øke antallet arbeidstakere.

Bakgrunnen for det finske pilotprosjektet er ønsket om å teste ut flere teorier om hvordan borgerlønn vil påvirke arbeidsmotivasjon, helse, passivitet og annet hos mottakerne

Enn videre ønsker man i testperioden å se om disse utbetalingene kan bidra til å minske arbeidsløses frykt for å miste andre sosiale stønader hvis de tar seg en korttidsjobb eller lavtlønnet jobb. Altså frykten for å få mindre penger hvis de faktisk får seg en jobb.

Total vil hele prosjektet koste den finske staten nærmere 650 millioner kroner.

Det er ventet at det finske prosjektet vil følges med stor interesse også av andre stater. Dette da debatten rundt borgerlønn har pågått også i en rekke andre. Eksempelvis var borgerlønn tema for en folkeavstemning i Sveits sist sommer, og borgerlønn har også blitt diskutert i Norge i løpet av de siste årene.

Senest i høst tok tidligere arbeids- og administrasjonsminister og nåværende professor i samfunnsøkonomi, Victor Norman, til orde for borgerlønn som et alternativ til det han beskrev som et norsk trygdesystem som er i ferd med å kantre av sin egen vekt. Og allerede i 2002 gikk Bjarne Håkon Hanssen inn for en borgerlønn tilsvarende 120.000 kroner som skulle utbetales alle norske sosialklienter og arbeidsledige.

I tillegg til de Norman og Hanssen, som representerte henholdsvis Høyre og Ap, har også blant annet MDG, Rødt og Venstre debattert til fordel for borgerlønn.

Borgerlønn har også blitt testet i liten skala i land som India og Namibia, her med positive ringvirkninger for fattige samfunn. Men ved at Finland nå går foran, med en velferdsmodell som kan sammenlignes med den norske, blir det altså meget interessant å se hvilke følger det finske pilotprosjektet får. Skulle det gi gode resultater for de involverte, bør også norske myndigheter vise interesse for å kjøre i gang et lignende testprosjekt her til lands.

Tord Olander Pedersen

Tord Olander Pedersen er digitalredaktør i Rana Blad.

RB+ og eavis 10 kr for 10 uker!

Artikkeltags