Dette er to tiltak som Rødt mener vil ha langt større betydning for å få ned klimagassutslippene, samtidig som de er distriktsvennlige og tar hensyn til økonomiske forskjeller

Miljøvennlig og sosial, det går faktisk an, skriver Rødt Nordlands 1. kandidat.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Illustrasjonsfoto.
Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix

Illustrasjonsfoto. Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix (Foto: )

DEL

LeserbrevMange lokalaviser starta det nye året med forsideoppslag om de økte drivstoffprisene. Dette var også den store «thrilleren» som preget nyhetsbildet de siste ukene før statsbudsjettet ble vedtatt. Rødt mener at den store feilen med denne økninga er at den ikke skiller mellom distriktene der folk er avhengige av bil, og de store byene der folk har et alternativ gjennom kollektivtilbudet. For det andre tar den ikke hensyn til at det er økonomiske forskjeller mellom folk, og at disse forskjellene øker med slike tiltak.

Prisøkningen blir lansert som et viktig miljø- og klimatiltak. Men er det slik det vil fungere? Rødt foreslår i vårt arbeidsprogram to tiltak som vi mener vil ha langt større betydning for å få ned klimagassutslippene, samtidig som de er distriktsvennlige og tar hensyn til økonomiske forskjeller. Det ene tiltaket er å innføre differensierte drivstoffpriser, slik at de som bor i distriktene betaler mindre enn de som bor i de store byene. Det andre er å gjøre kollektivtrafikken i byene gratis. Miljøvennlig og sosialt! (det går faktisk an).

Byen Hasselt kommune i Belgia er et eksempel vi kan lære av. Om lag 46 000 arbeider i byen, 39 000 tar utdanning og over 160 000 besøker byens butikker hver uke. På 1990-tallet var trafikkapasiteten i byen sprengt, og man planla å bygge en tredje ringvei for å løse trafikkproblemene. Valget i 1994 skapte et nytt sosialistisk/grønt politisk flertall, og det ble vedtatt å satse på styrking av kollektivtrafikken, kombinert med fysiske begrensinger på biltrafikken.

Alle busser ble gratis fra 1997, rutetilbudet mangedoblet, gratis sykler ble tilbudt for daglig utlån, sykkelstier anlagt og bevoktede parkeringsplasser for sykler ble bygd. Samtidig gikk næringslivet med på å premiere sykkelbruk blant sine ansatte. Resultatet var at bruken av buss ble 12-doblet på 5 år. Selvsagt koster dette penger. Men flere offentlige myndigheter deler på regningen. Gevinsten i form av blant annet reduserte veiutgifter, færre trafikkulykker, miljø og trivsel oppveier utgiftene. Hasselt identitetskort er det som er nødvendig for å reise gratis. Innenfor byens grenser kan også turister kjøre gratis.

Dette er selvsagt fullt ut mulig å gjøre i byene i Norge også. Det handler om politisk vilje og prioritering av tiltak som både er distriktsvennlige, har effekt på miljø og klima, og som tar hensyn til økonomiske forskjeller mellom folk.
 

Synne Høyforsslett Bjørbæk

1.kandidat Rødt Nordland

RB+ og eavis 10 kr for 10 uker!

Artikkeltags