Når Per Martin Knutsen skriver i avisen om vår lave aktivitet, lave kompetanse og krav til forsvarlighet, sprer han frykt i befolkningen

Ambulansearbeidere på Helgeland: Å påstå at vi innehar dårligere kompetanse er direkte trakasserende.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Helgelandssykehuset: Vi har forståelse for at dere går ut i media å forklarer arbeidet med ambulanseplanen skriver breskriverne. Foto: Øyvind Bratt

Helgelandssykehuset: Vi har forståelse for at dere går ut i media å forklarer arbeidet med ambulanseplanen skriver breskriverne. Foto: Øyvind Bratt

DEL

LeserbrevVår administrerende direktør Per Martin Knutsen gikk ut i alle avisene på Helgeland lørdag 12 Mars. Der han forklarer publikum om den nye ambulanseplanen. Han lager en dramatisk fremstilling av distrikts ambulansetjenesten. Han skriver om hvor problematisk det er å drifte tjenesten, med få oppdrag i året og lav akutt medisinsk kompetanse blant de ansatte.

Disse påstandene føler vi som jobber i distriktene at vi ikke kan la gå ut til befolkningen, uten å gi en tilbakemelding på. Det skaper en frykt i befolkningen, om at i distriktene blir de gitt dårligere akuttmedisinsk hjelp enn dem som bor bynært. Det blir presentert som at vi har dårligere erfaringsbasert kunnskap enn ambulansefagarbeiderne som jobber i by-tjenestene.

Skjerpede krav

Knutsen påstår at det siden 2006 har vært utført store samferdselsløft på Helgeland. Oss bekjent er det ikke utført noen store forbedringer i de områder, der hvor ambulansetjenesten foreslås sentralisert. Det er gjort noen forbedringer på E6 Sør og det skal starte opp et omfattende veiarbeid i Lurøy kommune i år, som får en varighet på 3 år. Videre skriver han at ambulansetjenesten har opplevd store forbedringer, både på utstyr og kompetanse.

Svein Arne Monsen, Anestesilege/områdesjef i Sandnessjøen hadde ett innlegg i Helgelands Blad, 16 Mars. Han skriver at man må ha kontinuerlig fokus på kvalitet og hele tiden strebe etter å bli bedre, men at disse holdningene ikke har noe med størrelsen på enheten som leverer tjenesten å gjøre. Han mener at ambulansetjenesten har hatt den største kvalitetshevingen i helsevesenet de siste 15 årene.

Ambulansearbeiderne ute i distriktene er utdannet etter nasjonale retningslinjer, videre har vi tatt de interne kurs og sertifiseringer vi er pålagte på lik linje med alle andre i tjenesten. Å påstå at vi innehar dårligere kompetanse er direkte trakasserende. Selv om vi ikke har samme oppdragsmengden som by-tjenestene, har vi lang tid sammen med pasientene, noe statistikken viser helt tydelig.

Bort fra hjemmevakt

Her skriver Knutsen at for å øke kompetansen må vi bort fra hjemmevakt. Utfordringen til Helgelandssykehuset blir å finne en organisering slik at vi finner det meningsfylt å være borte fra vår familie et døgn. Og at det allerede i dag er vanskelig å bemanne de minste stasjonene. Med dette utsagnet sier han at vi er både uengasjerte og har for lav kompetanse.

Oss bekjent finnes det ikke en ledig stilling ute i distriktene. På de foreslåtte sentraliserte stasjonene har det ikke vært utlyst verken faste stillinger, eller etter vikarer de siste 3 årene. Det er lojale og stabile arbeidstakere som er ansatt, som har jobbet lenge i tjenesten.

Vi kjenner imidlertid til at det kan være et problem i selve ferieavviklingen og ved langtids sykemeldinger. Det er jo imidlertid ikke noe som er spesielt for ambulansetjenesten. Vi møter daglig svenske og danske sykepleiere og leger inne på sykehuset som kommer fra vikarbyrå.

Det skaper en frykt i befolkningen, om at i distriktene blir de gitt dårligere akuttmedisinsk hjelp enn dem som bor bynært

Mange av oss går 7 døgn i strekk på vakt, 15 døgn i måneden, 7 døgn i måneden mer enn by-tjenesten. Alle har vakt på vaktrom en del av døgnet. Og til tider føler vi at vi er borte fra familien mer enn ett døgn.

Ingen av oss blir bedre ambulansearbeidere ved å gå fra en stasjon med 2 ansatte med hjemmevakt en del av døgnet, til en stasjon med 2 ansatte på vakt på vaktrom. Oppdragsmengden vil bli den samme om man legger ned bilene, forskjellen blir ny stasjon og enda lengre å kjøre ut til pasientene. Akuttforskriften sier at hjemmevakt skal være unntaket, ikke regelen. På Helgeland er mer enn halvparten av stasjonene basert på hjemmevakt.

Svein Arne Monsen skriver i sitt innlegg at Knutsen egentlig sier at det er problematisk at Helgeland har den befolkningsstrukturen og geografien som vi har. Og at ambulansetjenesten bør organiseres etter virkeligheten og ikke fra forskriftene.

Konsekvensen av få oppdrag

På folkemunne sier vi at det finnes 3 typer løgn: Det er blank løgn, hvit løgn og statistikk. Sist nevnte har Helgelandssykehuset benyttet seg av i arbeidet med ambulanseplanen. Der statistikkprogrammet Bliksund har blitt brukt etter hvert oppdrag, siden November 2014. Knutsen sier at ved små stasjoner har vi bare 20-30 reelle akuttmedisinske oppdrag og under 300 oppdrag i året. Statistikk kan man jo lese som man vil. Men om vi går inn i programmet kan vi lese ut andre, høyere antall akutte oppdrag rykket ut på, enn dem han presenterer til leserne. Vi har også erfart at by ambulansene har hentet pasienter i våre stasjonerte kommuner når vi har passiv-tid, i ett desperat forsøk på å spare penger i statistikkåret 2015.

Er dette god pasientbehandling?

Direktøren mener at vi ikke greier å opprettholde høy grad av akutt medisinsk kompetanse på grunn av for få akutt oppdrag. Han sier også (indirekte) at befolkningen nødvendigvis ikke behøver å føle seg trygge på oss som jobber i distrikts tjenesten, selv om det oppleves sånn. Fremtidens tjeneste må være forsvarlig. Dette blir det gode, men billige sentraliserings poeng ut av. Mange av personellet ved de små stasjonene har jobbet både 10 og 20 år i tjenesten. De har lang erfaring med å behandle pasienter i både 1-2 timer før vi når frem til sykehuset, og har dermed fulgt opp utviklingen av kvalitetshevingen de siste 15 årene, som Monsen peker på.

Responstid

Knutsen mener at responstiden (tiden fra mottatt melding og til vi er fremme hos pasient) vil bli forbedret ved å omorganisere tjenesten fra hjemmevakt til stasjonsvakt. Dette til tross for at ambulansene blir plassert lengre unna befolkningen som vi er satt til å betjene. Man kan på ingen måte dokumentere at vi med å erstatte to ambulanser med en og plassere den 3 - 7 mil unna opprinnelige stasjonering klarer å kutte ned responstiden. Dette viser at ansatte og ledelsen har forskjellig virkelighetsoppfatning.

Når Knutsen skriver i avisen om vår lave aktivitet, lave kompetanse og krav til forsvarlighet, sprer han frykt i befolkningen. Vi er offentlige personer i små kommuner der alle kjenner alle. Oppslaget i avisen er direkte uhørt og et godt eksempel på dårlig personalpolitikk! Dette går igjen ut over motivasjonen vår og det blir til tider ganske dårlig stemning på arbeidsplassen. Vi har hatt trygge jobber inntil nå. For noen blir pendlerveien opp mot 10 mil, noe som er uholdbart langt.

Han avslutter sitt innlegg med å true sykepleiere på sykehus med å miste sine jobber, for å bygge opp ambulansetjenesten. Helgelandssykehuset bør tilstrebe å få våre turnuser lovlige istedenfor å true med å si opp folk innad i sykehusene.

Kommunestyrerepresentanter i byene bør våkne opp, for ved å legge ned ambulansene i distriktene vil akuttberedskapen synke i egen kommune. For dersom det er en som blir syk i Hattfjelldal og en i Grane på samme tid vil ambulansen i Mosjøen måtte rykke ut, og dermed vil beredskapen synke 50 %. Og hva blir det neste i sentraliseringen? Skal Hemnes,Vega, Sømna og Bindal under sparekniven?

Helgelandssykehuset bør tilstrebe å få våre turnuser lovlige istedenfor å true med å si opp folk innad i sykehusene

Vi har forståelse for at dere går ut i media å forklarer arbeidet med ambulanseplanen. Det som vi ikke har forståelse for er måten dere har trakassert oss ansatte på, i avisoppslagene den siste tiden. En ting er sikkert: Om styret i Helgelandssykehuset går inn for å godkjenne ambulanseplanen, må det være det ene folket på Helgeland kan enes om!!

Eirin Iversen (Lurøy)

Rune Lyngås (Nesna)

Vegard Haugen (Rødøy båt)

Finn- Ove Skaret (Hemnes)

Øivind Engan (Hattfjelldal)

RB+ og eavis 10 kr for 10 uker!

Artikkeltags