Daglig leder ved Krisesenteret Eva Monica Hestvik, nestleder Lisbeth Gårdvik og de øvrige sju ansatte har et overordnet mål om at det ikke lenger skal være behov for deres tjenester.

Rekord

- Dessverre må vi konstatere at vi lever i et samfunn der psykisk og fysisk vold er et stort problem. I den sammenheng er vi tilfreds med at kvinner som trenger beskyttelse finner veien til huset på Blåbærhaugen. Det er godt å vite at vi kan bistå kvinner og barn i krise, og det er positivt at terskelen for å ta kontakt med Krisesenteret synes stadig å bli lavere, sier daglig leder Eva Monica Hestvik.

Det har vært nok å gjøre på krisesenteret siden nyttår. Antall brukerdøgn er rekordhøye 900 fordelt på 15 kvinner og åtte barn. Til sammenligning var antall brukerdøgn for hele 2003, 381. Antall henvendelser på telefon er 444 siste halvår, mot 330 i hele 2003. Det er hovedsaklig kvinner som ringer, men også ungdom, menn i krise, politi, advokater, sosialkontor og andre hjelpeinstanser er med i statistikken.

I tillegg kommer dagbesøk, de som kommer innom for å prate. De teller 32 så langt i år.

- Tallet sier noe om aktiviteten, men antall brukerdøgn kan variere fra år til år. Årets resultat så langt er høyere enn noen gang siden 1982. Det kan tyde på at flere vet om krisesenteret og at terskelen for å komme til oss er blitt lavere. Det er viktig, for hos oss er det ingen bestilling. Det er greit å ringe på dørklokka uten forvarsel. Her er det folk døgnet rundt, sier daglig leder Eva Monica Hestvik.

Åpenhet og informasjon

Krisesenteret i Rana har drevet utstrakt informasjonsvirksomhet over lang tid, på generell basis så vel som overfor spesifikke grupper som voksenopplæring for flyktninger, skoleklasser og bedrifter er eksempler på. Senteret har egen nettside, det er investert i ei ny og oppdatert brosjyre på åtte språk og Krisesenteret har fått laget en ny og mer moderne logo.

Eva Monica Hestvik og Lisbeth Gårdvik tror det er denne aktiviteten som de nå ser fruktene av.

- Infobrosjyren ble distribuert til husstandene i Rana, Hemnes, Nesna, Lurøy Innland og Rødøy. Vi merket økt trykk etter at brosjyrene kom ut, og flere av kvinnene som tok kontakt med oss sa at de gjorde det fordi de hadde fått ny informasjon i trykksaken. Mange hadde trodd at de måtte ha vært utsatt for fysisk vold for å få hjelp på Krisesenteret, men psykisk vold er like ille som fysisk. Det er for øvrig ikke vi som definerer hva som er ei krise, det er det damene sjøl som gjør. Vi tar imot dem på deres premisser, sier Hestvik.

Krisesenteret ble etablert i 1982. Mye har skjedd i løpet av årene. Der hemmelighold sto sentralt før er åpenhet og synliggjøring blitt viktig.

- Vi er et av få krisesentre i Norge som går åpent ut med adressen vår på informasjons-brosjyra. Vi har også etablert et veldig godt samarbeid med sosialetaten, barnevernet og flyktningetjenesten i tillegg til psykiatrisk senter på Helgelandssykehuset. Vi føler at Krisesenteret respekteres for den jobben vi gjør og at vi taes på alvor, sier nestleder og informasjonsansvarlig Lisbeth Gårdvik.

Økonomi

Det har blant annet gitt seg utslag i at Krisesenteret på slutten av fjoråret hadde mottatt 230.000 kroner i gaver, hovedsaklig fra næringslivet, men også fra noen privatpersoner. Denne summen kom i tillegg til bidraget fra kommunene, som så ble doblet av staten i henhold til tidligere finansieringsordning.

- Driften i år er dermed sikret. I motsetning til i fjor har vi i år penger til å holde åpent hele sommeren, sier Eva Monica Hestvik og Listbeth Gårdvik.

Og gir ros til styret i Krisesenteret for å tenke offensivt.

- Vi hadde dårlig råd, men i stedet for å tenke innsparing valgte styret å satse på at vi skulle øke inntektene. Det har gitt resultater, og økonomien i Krisesenteret er berget, kommenterer Hestvik.

Kvinner står fritt til å søke hjelp hos hvilket som helst krisesenter de ønsker, uansett bostedskommune. Kommunene Rana, Hemnes og Nesna har tradisjon for samarbeide om å finansiere krisesenteret i Rana. Rødøy kommune har som ny kommune sluttet seg til dette.

Gir støtte

Huset på Blåbærhaugen er romslig med seks soverom, tre bad og ett kjøkken i tillegg til ei lita hybelleilighet.

- Mens det tidligere kunne være perioder uten at vi hadde noen her, så har det konstant vært kvinner med og uten barn boende her siden oktober i fjor. Jeg hadde ikke trodd at huset kunne bli for lite, men det har vi faktisk opplevd, sier Eva Monica Hestvik og fortsetter:

- Noen bor ei uke, andre fem måneder. Hvis det går an å si noe om idealtid, så er kanskje tre måneder nok tid til først å få roet seg ned og føle seg trygg for så å orientere seg i forhold til etater, hjelpeapparat, jobb og egen leilighet, sier Hestvik.

Hun legger ikke skjul på at kvinnene som kommer har tøffe historier å fortelle enten de har gjennomlevd fysisk vold, psykisk vold eller begge deler i nære relasjoner. Det er ikke selvsagt at det er ektemann eller samboer som utøver volden.

- Vi er ikke behandlere, men vi vet hvordan vi skal hjelpe. Ta kontakt med oss og la oss gjøre den biten. På den måten kan familie fortsette å være familie og venner støtte som venner, sier Monica Hestvik og Lisbeth Gårdvik.

Ï Krisesenteret i Rana tar kun i mot kvinner og barn, men menn som har opplevd i vold i nære relasjoner kan ringe og få bistand på telefon.

Ï Krisesenteret i Rana er et av meget få i Nord-Norge som også kan ta imot kvinner som er funksjonshemmet.