Det er to år siden alle melkebøndene mellom Sjøforsen og Stormyrbassenget ble enige om å inngå et langt og forpliktende samarbeid i form av en samdrift. De greide å få alle papirene i orden, slik at de kunne være åtte aktører i samdriften før myndighetene innførte et øvre tak på antallet enheter.

–Det har tatt tid å komme i gang med selve byggingen. Derfor er det godt å se at vi nå er i gang, sier samdriftsleder Asbjørn Johansen.

Kjempefjøs

Fjøset har en grunnflate på litt over 1.600 kvadratmeter. Reisverket er en stålkonstruksjon, men veggene skal kles inn med vanlig bordkledning. Det skal rommer 90 melkekyr. I tillegg skal noen av kvigene gå der og kalvene inntil de er et par måneder gamle.

–Vi bygger selvsagt et løsdriftsfjøs. Hele gulvet skal dekkes med gummi. Litt hardere gummi der dyrene skal gå og litt mykere på liggeplassene. Det blir også en port ut til en luftegård, slik at kyr som ønsker det kan trekke utendørs og få frisk luft hele året. Dagros og hennes venninner vil få det fint nå, sier Johansen.

Han legger til at det også blir en luftegård for kalvene. Prislappen på bygget er ti millioner kroner. Av dette beløpet får bøndene to millioner kroner i støtte fra Innovasjon Norge, mens de ser for seg å legge ned en egeninnsats verdt to millioner.

–Resten dekkes opp av et lån fra Helgeland Sparebank, sier Johansen.

Alle de åtte bøndene har signert en forpliktende avtale som innebærer at deres melkekvote er låst fast til samdriften i 15 år etter oppstarten.

Databønder

Mye høyelektronikk skal på plass i det nye fjøset. Blant annet har de valgt å satse på en melkerobot. Det betyr at bonden selv vil slippe å sette melkemaskinen på spenene.

–Vi skal nå bare sitte bak en datamaskin, vitser Halvor Tømmermo.

Han er imidlertid klar på at det følger med mye annen jobbing som de skal bruke arbeidstiden sin på.

–I forhold til roboten må vi hjelpe den i gang med hver ku, som får en databrikke rundt halsen. Etter en melking husker maskinen juret til hver ku. Dermed kan roboten vaske og stelle juret individuelt, sier Asbjørn Johansen.

Roboten er såpass avansert at den måler kvaliteten på melka. Dermed kan den oppdage om en jurbetennelse er under utvikling. Kyr med sykdomssyndromer vil automatisk bli sluset inn i en egen binge.

–Det unike er at roboten vil melke kyrne døgnet rundt. Det blir ikke en melking om morgen og en om kvelden som i dag. Trolig vil det betyr at hver ku blir melket tre til fire ganger i døgnet, sier samdriftslederen.

Han forteller at fordelen med døgnkontinuerlig melking er at kyrne leverer flere liter edle hvite dråper enn i dag. For å lokke Dagros inn i melkeroboten følger det med en liten gulrot. Det er kun der dyrene blir servert kraftfôr, og mengden avgjøres av melkeproduksjonen. Ei god melkeku får mye mer enn ei dårlig ei. Den totale kvoten til samdrifta er nå på rundt 500.000 liter. Grovfôret blir rundballer, som automatisk blir spredt ut over et fôrbrett.

Ferdig til jul

–Vi har også vår egen inseminør i Roy Hugo Krokmo. Det er et stort pluss, sier Asbjørn Johansen, som humoristisk legger til at han og resten av de mannlige samdriftsdeltakerne kun aksepterer at Krokmo utfører sine tjenester på kyrene.

Framdriftsplanen tilsier at fjøset skal være ferdig til jul.

–Vi har en målsetting om å starte driften rundt nyttår, sier Johansen.

Han er spent på oppstarten, siden det ikke er bare enkelt å blande sammen dyr fra åtte forskjellige besetninger.

–Jeg er sikker på at noen ikke vil trives i hverandres selskap. Der har vi en utfordring å ta tak i, medgir han.

Stemningen blant bøndene er stor. Omtrent hver enste dag er de på byggeplassen, og alle bidrar med det de kan. For å sikre at alt skjer på en byggmessig forsvarlig måte har de leid inn en fagmann fra Total-Bygg.

–Det fine med at alle melkebøndene i bygda går sammen på denne måten er at bondeyrket igjen blir sosialt, sier Kari Reinåmo.

Hun har selv har et fjøs som bare er 11 år gammelt. Likevel valgte hun å bli med. Hennes fjøs blir et av to fjøs som skal nyttes til okser og ungdyr.

–Jeg så nytten av fellesskapet og angrer ikke. Vi er en fin gjeng med glød. Aldersmessig strekker spennet seg fra Jorun Reinåmo (29) til Magne Jacobsen (61). Det gir en god miks, sier hun.

–Det fine med dette opplegget er at vi alle bidrar med det vi kan gjøre, sier Turid Kyllingmo.

Samdriften innebærer også mer fritid fra fjøsstellet. Planen er å legge opp en turnus der tre bønder i slengen tar seg av stellet ved samdriftens tre fjøs.

Medlemsbøndene i Reinåga samdrift er: Arild Inderdal, Roy Hugo Krokmo, Magne Jacobsen, Turid Kyllingmo, Halvard Tømmermo, Jorun Reinåmo, Kari Reinåmo og Asbjørn Johansen.