Allerede for fire år siden bestemte Jan Paulsen seg at startskuddet for den spesielle sykkelturen fra Nordkapp til Lindesnes skulle gå klokka ni 21. juni 2008. På vanlig sykkel er en slik tur tøff nok, men når framkomstmiddelet er en velosiped eller "Veltepetter" fra 1880 byr strekninga, på ekstra utfordringer.

Tidsriktig

Klarer Paulsen å tilbakelegge Nordkapp-Lindesnes på to hjul med sin "Veltepetter, blir han den første som gjør dette. For fem år siden, da Paulsen fylte 50 år, syklet han Trondheim-Oslo på den samme sykkelen. Derfor bestemte han seg for å overgå den bursdagsfeiringa, og da han fylte 55 år la han altså ut på årets tur.

– Jeg tør ikke engang tenke på hva jeg skal gjøre på 60-årsdagen min, ler Paulsen.

Når Paulsen ikke er ute og sykler jobber han som industrimekaniker i Drammen.

– Hva er det som får en helt vanlig man til å legge ut på en så uvanlig tur?

– Det er et spørsmål jeg har tenkt mye på. Jeg sitter mange timer om dagen alene på sykkelen og uten moderne hjelpemidler som musikk og sånt tenker jeg over alt. Jeg har begynt å svare at hvis jeg visste hvorfor jeg gjør dette, så ville jeg vært psykolog, sier Paulsen

Når Paulsen sier at han ikke bruker moderne hjelpemidler er det svært bokstavelig.

– Med en sykkel fra 1880 må jeg selvfølgelig ha et tidsriktig antrekk, sier Paulsen som kledd i et gammeldags sykkelantrekk. Til og med briller og hatt stammer fra slutten av 1800-tallet.

– VG skrev at jeg sykler med livet som innsats, det er kanskje å overdrive, men det ville ikke passet inn med en moderne sykkelhjelm til et antrekk fra 1800-tallet. Hvis jeg får en sykkelhjelm fra samme tid skal jeg gjerne bruke den, sier Paulsen.

Påkjørt

Og en sykkelhjelm kunne vært god å ha, for her om dagen ble påkjørt av en trailer inne i Saksenviktunnelen ved Rognan. Det gikk heldigvis bra med drammenseren, han slapp unna med en forstuet albue. Verre gikk det med sykkelen hans, den endte opp med bøyd styre.

Dette stoppet ikke Paulsen, han hektet bare løs reservesykkelen sin fra følgebilen.

– Jeg var veldig skjelven etter ulykken og da var det godt å ha Ingunn Vie her. Det er hun som kjører følgebilen og jeg ville aldri klart dette uten henne, understreker Paulsen som forteller at de to har vært gode venner i flere år.

Egentlig hadde han planlagt å ha flere sjåfører på følgebilen på sin sykkelferd gjennom landet.

– Da jeg ringte Ingunn og spurte om hun kunne tenke seg å være med på opplegget, sa hun at hun kunne kjøre hele veien, forteller han videre.

Følgebilen inneholder det mest nødvendige som mat, drikke og stoler. Vie kjører ofte i forveien og finner overnattingsplass. Natt til lørdag overnattet de på Skogly camping og Paulsen er veldig fornøyd med servicen der.

– Vi fikk låne masse verktøy, så jeg faktisk fikk reparert sykkelen for skadene traileren påførte den.

Bremser med trær

– Hvis det blir for bratt i oppoverbakkene går jeg bare av sykkelen, da er det verre med nedoverbakkene. Med et bremsesystem fra 1880 kan det være lurt med litt ekstra sikring, derfor må jeg hogge ned et bjørketre på toppen av bakkene og henge treet etter sykkelen som bremse, forklarer Paulsen.

Etter å ha lagt ut på denne turen er det kanskje vanskelig å tro Paulsen når han sier at han ikke er spesielt sykkelinteressert. Han forteller at han har en arbeidskollega som er NM-mester i tempo og det er hva han vil karakterisere som sykkelentusiast.

– Selv er jeg generelt opptatt av gamle ting. I tillegg til velosipeder er jeg også en ivrig samler av veteranbiler og veteranmotorsykler, forteller Paulsen som sykler i gjennomsnitt ni mil om dagen.

Det planlegger han å gjøre hele veien til Lindesnes hvor han regner med å være framme om en måneds tid.

– Innimellom må jeg vel ta meg en og annen hviledag, sier han.