Innsparinger i skolesektoren i Rana gjør at ledelsen på skoler som Lyngheim må slå klasser sammen. Dermed må voksende klasser inn på klasserom som ikke vokser. På Lyngheim frykter tillitsvalgt i Utdanningsforbundet, Gudmund Monsen, at en eventuell oppheving av skolekretsgrensene også vil føre til at elever fra andre skoler kan bli overført til Lyngheim, og at klassene derfor blir enda større her.

– Det nytter ikke at det er skolen og barna som skal saldere kommunens budsjetter. En kan ikke foreta direkte helsefarlige innsparinger, sier Monsen.

Prøvde med 28 elever

Han sikter til forholdene når det gjelder innemiljø og arbeidsmiljø, for i første rekke elevene, men også lærerne.

– De anbefalte kravene til nødvendig areal pr. elev er allerede brutt i mange tilfeller. Og nå skal det fortettes enda mer. En får ikke et godt arbeidsmiljø ved å prakke klasserommene enda fullere, sier han.

Forleden gjorde lærere og elever i noen klasser et forsøk på å se hvordan det ville bli å ha undervisning med 28 elever i et klasserom på 50 kvadratmeter, slik flere av klasserommene er på skolen. Situasjonen er ikke urealistisk, allerede i dag finnes det klasser ved skolen med 26 elever i. Til neste skoleår slås to førsteklasser sammen til en, med 23 elever. Torsdag fikk de prøve hvordan det ville være med ytterligere fem ekstra "nye klassekamerater".

Mellom pultene og stolene som elever og lærere smyger seg mellom er det ikke mange titall centimeter. Lufta blir fort dårlig. Det skal ikke mye til før det oppleves som mye støy i det "lille" rommet.

– Jeg tror ikke det hadde vært så lett å høre hva læreren sier. Da må læreren i hvert fall snakke veeeldig høyt, sier førsteklassingen Håvard Hansen. Vennene Sivert Krokstrand og Anette Stien Schreiner nikker.

– Og så går det nesten ikke å puste her. Vi skulle heller ha vært ute, sier Sivert og Anette.

Vanskelig oppfølging

Lærer Monica Strømsnes tror at så mange elever i en klasse, med et så trangt rom vil gå ut over hvordan undervisning kan gjennomføres.

– Og det vil være vanskelig å få til å følge opp elevene godt nok, kanskje særlig de som trenger litt ekstra oppfølging, sier Strømsnes.

Hun får støtte hos kollegene Ingrid Moe, Dessi Edvarsen, Behzad Golmåhammadi og Gudmund Monsen.

– Dette går jo bare ikke, mener Monsen.