Utdanningsforbundet viser til at det i stedet for å kjøre prosesser nedenfra og opp, er blitt kjørt tunge prosesser ovenfra og ned.

Styreleder i Utdanningsforbundet Rana, Steinar Nordlund, sier at forutsetningene ble helt feil.

– En modellkommune er en god metode å jobbe etter. Men det forutsettes at de ansatte blir tatt på alvor, og at de selv er initiativtakere og er med på prosessen. Det er grunntanken. Vi opplever det motsatte, med sentralt styrte prosesser, og ikke initiativ ute på arbeidsplassene. Da er det ikke noen vits i å være med lenger, sier Nordlund.

Hovedtillitsvalgt Alf-Per Korsnes fra Utdanningsforbundet Rana satt både i styringsgruppa for modellkommuneprosjektet og i arbeidsgruppa for Kvalitet i skolen, men er nå trukket ut av begge. Korsnes viser til den lokale plattformen, som kom til etter omfattende informasjonsmøter og diskusjoner mellom ordføreren, rådmannen og hovedtillitsvalgte i Utdanningsforbundet og Fagforbundet.

Blant punktene i plattformen står at samarbeidet ikke skal legge opp til omfattende strukturendringer og prosesser, men i stor grad dreie seg om såkalte "hverdagsforbedringer". Korsnes sier at lovnadene med prosesser ute på arbeidsplassene for bedre kvalitet i skolen, uavhengig av økonomi og skolestruktur, ikke er innfridd.

– Derfor sier Utdanningsforbundet Rana at nok er nok, og trekker seg ut av modellkommuneprosjektet, sier Korsnes. Vedtaket støttes både av tillitsvalgte og medlemmer.

Les mer i tirsdagens e-avis eller papirutgaven av Rana Blad.