Jens Rydså er gårdbruker på Røsså, og eier dermed ei lang elvestrekning nederst i Røssåga.

- Det har lenge vært skepsis blant befolkninga til at det skal brukes rotenon for å bekjempe Gyrodactilus Salaris populært kalt gyro i Rø ssåga. Vi er mange som mener at det er forsket alt for lite på skadevirkningene etter ei slik behandling. Det er tross alt en gift med mange komponenter som man pøser ut. Denne giften skal drepe gyroen, men samtidig dreper den alt annet liv. Jeg, og mange med meg mener at det ikke er godt nok dokumentert med forskning hvilke skader som tonnevis med gift i vassdraget vil medføre, sier Jens Rydsaa, som også minner om at mange fugler vil miste næringsgrunnlaget når fisk og andre arter forsvinner fra elva.

Elvas konge

- Vel er laksen elvas konge og den mest ettertraktede fisken i norske elver, men når vi nå har fått gyrosmitten i elva så spørs det om vi ikke bare må ta tida til hjelp, og se om ikke det utvikler seg resistent laks etter hvert. Det er forskere ved NINA som mener at det er finnes laksunger som ikke dør av gyroen i Røssåga. Det er beklagelig at disse forskerne ikke har fått videreføre de undersø kelsene de gjorde 1999 til 2002. Disse forskerne reiser tvil om at rotenonbehandling er den rette behandling mot denne parasitten.

Når det gjelder andre arter så er jo ørreten en stor ressurs i denne elva. Hvor mye som går opp her hvert år er det ingen som vet, men at det dreier seg om titalls tonn er ikke umulig. Mens vi venter på andre metoder, eller at resistent fisk utvikler seg, bør vi klare oss med ørretfiske, sier Rydsaa.

Vil neppe virke

- Jeg føler at det blant annet er presset fra Namsen og lakseinteressene der som nå presser oss til å behandle vassdragene i ranfjordsystemet med store mengder gift. De har ikke fått smitten der, og de er redd for å få smitte fra blant annet Røsså ga dit. Jeg synes at dersom dette er et så viktig argument så må i alle fall Vefsna som ligger mye nærmere Namsen tas først. I tillegg så er jeg svært tvilende til at de to behandlingene som er planlagt i 2003 og 2004 vil gjøre Røssåga ren. Forskere jeg har snakket med sier at det teoretisk er mulig å utrydde slike arter, men i praksis misslykkes det som regel. Det som istedet skjer er at elva legges død i årevis, og den lakesen som har begynt å utvikle resistens vil bli utryddet av rotenon, og dermed er vi satt tilbake mange å r i den utviklinga. Resultatene av rotenonbehandling av 25 elver i Norge har vist at giften i 8-9 tilfeller ikke utrydder Gyroen, sier Rydsaa.

Kritisk til miljømyndighetene

- De fleste av oss som har interesser i elva har en stor skepsis til miljø myndighetene når det gjelder denne saken. De har latt Røssåga forfalle, og bli delvis ødelagt som lakselv av vasskraftutbyggerne. En stor del av laksens gyteområder er ødelagt uten at miljø myndighetene har grepet inn. Når de nå plutselig begynner å engasjere seg, og vil drepe alt liv i elva med gift, så skaper ikke dette øket tillit til miljømyndighetene. Det er jo for jævlig at befolkninga og vi elve-eiere må gå til miljø vernorganisasjoner, og aktivister for å beskytte oss mot miljø myndighetenes hodeløse giftpolitikk.

Nå vil jeg oppfordre miljømyndighetene at de gjennopptar stø tten til den avbrutte forskninga på virkningen av rotenon, og legger fram vitenskaplig holdbare fakta før de setter i gang nok et gifteksperiment i et norsk vassdrag.

Noe å skjule?

- Røssåga er i dag lite verdt som lakselv, og det er lite sansynlig at elva slik den er ødelagt av vasskraftutbyggerne noen gang vil få en selvbærende laksestamme igjen. Vi må nå stoppe rotenonbehandlinga som også vil drepe lokale ørretstammer og sjø rreten i elva. I tillegg til disse artene vet vi jo ikke om det finnes andre arter som vil bli varig utryddet ved ei slik behandling. Finnes for eksempel den sjeldne ferskvassmuslingen i dette vassdraget. Ikke vet jeg, og jeg tviler også på at myndighetene vet det. Vi som er grunneiere langs elva er ikke tatt med på råd utover at vi har uttalt oss i en hø ringsuttalelse og et par folkemøter. Både jeg og andre har imidlertid observert folk fra myndighetene som sniker seg rundt på eiendommene og kartlegger ett eller annet, men de tar ikke kontakt. Tror de at det skal bli lettere å gjennomføre dette hvis vi som er berø rt blir holdt uvitende, eller har de noe å skjule? spør Jens Rydsaa.

Mange spørsmål

- Blant annet vil mange av grunneierne få rotenonbehandlet sine drikkevasskilder. Kan dette være sunt. Vet forskerne hva alle bestanddeler i den giftblandinga de slipper ut inneholder. Hva med hormonmhermerne, som blant annet finnes i giftblandinga rotenon, og dens virkning på mennesker og dyr på sikt?

Det er alt for mange ubesvarte spørsmål i denne saken til at vi som er direkte berørt og folk som ellers ferdes i området bør la dette skje. Vi må starte kampen mot dette nå. Snart er det for sent, og jeg mener at langtidsvikningene av denne rotenonbehandlinga, er for dårlig dokumentert til at vi bør godta eiforgiftning av vassdraget, sier Jens Rydsaa som ikke ser bort fra at han kan bli med på direkte aksjoner for å forhindre at Røssåga rotenonbehandles.