Anniken Berg jobber som lærling ved Valnesfjord Helsesportsenter og i helga skulle hun ta seg en tur hjem til Bjerka. Som vanlig bestilte hun en billett med toget og spesifiserte på telefon til NSB-kundeservice at hun hadde med seg sin to dalmatinere. Hun fikk da beskjed om at det toget hun ønsket å ta ikke hadde dyrevogn, men det hadde nattoget.

I godsvogna

Hun bestilte billett til dette toget noen dager før avreise, og slo seg til ro med det. Derfor ble hun sjokkert over det som skjedde da hun skulle sette seg på sørgående tog fredag kveld.

– Konduktøren så rart på meg, og sa at han hadde plassert en allergiker i vogna som var ment for folk som reiser med dyr.

På spørsmål om denne personen kunne plasseres en annen plass var svaret negativt. Jeg fikk derfor beskjed om at hundene måtte plasseres i godsvogna og etter en tenkepause fant jeg ut at jeg ikke hadde noe valg. Jeg tok derfor med meg mine to dalmatinere og plasserte dem der bak. Inne i den vogna var det ikke noe bur så jeg måtte binde dem fast. Allerede da var det iskaldt inne i vogna og jeg hadde kun med meg ett dekke, så bare en av hundene fikk litt varme. Dette er skjøre hunder og de var livredde da jeg forlot dem, sier Anniken Berg.

Iskald tur

Etter avgang tok det ikke lang tid før konduktøren kom tilbake til Berg. Hun måtte bak for å roe ned hundene.

– Siden det ikke var bur i godsvogna satte jeg hundene fast med deres eget bånd. Jeg sa til konduktøren at så redde som de var så kom de til å tygge på båndene til de kom seg løs, og det var det som hadde skjedd. Da jeg kom til godsvogna ble jeg møtt av to hunder som var redde og aggressive. De frøs og var livredde for alle lydene som den tomme vogna laget. Jeg så da ikke noe annet valg enn å sette meg sammen med hundene for å gi dem den trøsten de trengte. Sammen krøp vi tettest mulig slik at vi kunne få litt varme, men det var vanskelig da gulvet var reint metall. Jeg tok av meg jakka slik at vi satt på denne, men det var usannsynlig kaldt. Det er ikke noe morsomt å sitte i timevis mens frostrøyken står ut hver eneste gang du puster. Konduktøren forlot oss etter at jeg bestemte at jeg skulle være sammen med hundene, og dette var siste gang jeg så han. Hundene har vært svært preget i etterkant av denne hendelsen, og jeg synes det er synd og skam, sier Anniken Berg.

Redd og forbannet

Hjemme på Bjerka satt Nina Krogh og ventet på datteren. Da telefonen ringte og datteren fortalte hva som hadde skjedd ble Nina Krogh forbannet. Hun tok telefonen og ringte til NSB.

– Det var ikke noe tvil om at de frøs. Da hun fortalte historien til meg ringte jeg med en gang til NSB. Kundeservice ga meg beskjed om at de skulle undersøke saken, men jeg hørte ikke noe mer fra dem. Jeg forsøkte flere ganger å ringe opp mannen jeg hadde snakket med, men måtte gi opp. Han svarte ikke på telefonen. Jeg var skikkelig forbannet og ikke reint lite bekymret for hvilken tilstand Anniken og hundene ville være i når de ankom Bjerka, sier Krogh.

Dårlig service

Da hun kom på stasjonen var det tre forfrosne skapninger som kom ut av godsvogna.

– Hun hadde jo bare tynne klær på seg og hundene har ikke mye hår på kroppen. Derfor var de skikkelig forfrosne og slitne etter å ha tilbrakt mange timer i en iskald godsvogn. Jeg synes ikke at dette er en type service som NSB kan være bekjent av. Hun hadde jo tross alt bestilt billett for seg selv og hundene, tatt det toget som hun hadde fått beskjed om å ta og allikevel så blir hun behandlet på denne måten. Jeg synes dette er hårreisende, sier Krogh.