I to nye forskrifter vil utsetting, og i mange tilfeller også innførsel av fremmede arter som vi vet kan skade mangfoldet i naturen, bli forbudt.

– Når forskriftene blir vedtatt, vil Norge gå i front i det internasjonale arbeidet med kontroll av fremmede organismer, som er en av de største truslene mot verdens naturmangfold, sier direktør Janne Sollie i Direktoratet for naturforvaltning.

Forskriftene fører til at du i de fleste tilfeller må ha en særskilt tillatelse for å innføre eller sette ut fremmede arter i norsk natur.

En trussel

Trusselen fra fremmede organismer som ikke hører hjemme i norsk natur øker. Slike skadelige arter, som for eksempel signalkreps og rømt mink fra oppdrett, utgjør en stor trussel mot arter som lever naturlig her. Blant annet ved at de konkurrerer med og trenger dem bort, påfører dem sykdommer og parasitter, eller jakter på dem.

– Dette gjelder også fremmede planter og treslag som har blitt plantet ut i hager og veianlegg. Hagelupin, rynkerose og platanlønn sprer seg nå til verneområder og annen verdifull natur og vil i en del tilfeller dominere landskapet fullstendig. Å hindre spredning av slike skadelige arter er viktig for å stanse tapet av arter i naturen vår, sier Sollie.

Dyrt å fjerne

Når fremmede arter har fått etablere seg over lengre tid, er de både vanskelige og kostbare å gjøre noe med. Lakseparasitten Gyrodactylus salaris, som kom til Norge fra Sverige på lakseunger, fører for eksempel til tap og utgifter til bekjempelse på mellom 200 og 250 millioner kroner hvert år.

De nye forskriftene skal hindre innførsel og spredning av slike skadelige organismer i Norge på et tidlig tidspunkt.

– Ved å regulere innføringen av fremmede arter, vil vi også få bedre kontroll med de artene som blir med på lasset. Eksempler er harlekinmarihøna, som første gang ble funnet i Norge i en forsendelse med hageplanten tuja, og brunsneglen, som trolig ble introdusert ved import av grønnsaker, sier Sollie.