Ei januarnatt i 2007 reddet familien på fem seg ut fra den brennende leiligheten i bygningen som tidligere huset Samvirkelaget i Finneidfjord. Brannetterforskningen kunne ikke konkludere med en sikker brannårsak. Saken ble politietterforsket og henlagt flere ganger, før den nok en gang ble gjenopptatt i juni 2008. Dette etter at kona i huset gikk til politiet og fortalte at ektemannen skulle ha fortalt henne at han hadde tent på brannen. Forsikringsselskapet hadde stoppet utbetalingen til paret, etter mistanke om svik. Statsadvokaten i Nordland tok ut tiltale mot mannen for forsikringssvindel. Da saken var oppe til behandling i Rana tingrett tidligere i juni, ble det også fremmet et forsikringskrav mot tiltalte på vel 1,99 millioner kroner. I tillegg var mannen også tiltalt for ved flere tilfeller å skulle ha brutt besøksforbudet han var ilagt, og som hans kone hadde bedt om da hun brøt med mannen, samtidig som hun gikk til politiet og fortalte om den angivelige ildspåsettelsen.

Erkjente ikke skyld

I tingretten erkjente mannen ingen skyld. Han innrømmet å ha sagt til en kamerat at han selv hadde fyrt på, for å teste hvor han hadde kameraten. På den tiden skal det allerede ha gått rykter i bygda om at han hadde tent på huset selv. Tiltalte erkjente kun å ha fortalt sin daværende kone at han hadde fortalt en slik historie til sin kamerat, men at han slett ikke hadde innrømmet noen brann overfor henne.

De to tidligere ektefellene ga til dels vesentlig ulike forklaringer i retten.

Og med svært med begrensete tekniske bevis, ingen som kunne konkludere med brannårsak, var retten i stor grad overlatt til å basere sin bevisvurdering på mannen og kvinnens troverdighet.

Ikke bevist utover rimelig tvil

– Retten finner, etter en samlet bevisvurdering, at det ikke er bevist utover enhver rimelig og fornuftig tvil at brannen var påsatt av tiltalte, heter det i dommen som kom mandag. Særlig har retten vektlagt at brannetterforskningen ikke kan påvise noen brannårsak eller utelukke at den kunne skyldes gjenglemte stearinlys, slik tiltalte har lansert teorier om. Retten mener for øvrig at de branntekniske undersøkelsene som ble foretatt ikke gir inntrykk av at det er foretatt grundige og tilfredsstillende nok undersøkelser etter brannen.

For øvrig framholder retten i dommen at det framstår som lite sannsynlig at tiltalte stiftet brannen for så å gå og legge seg i samme etasje som hans ektefelle og tre barn lå og sov, med den risiko det ville innebære for ham selv og hans familie.

Retten stiller seg også tvilende til om mannen skulle ha et sterkt økonomisk motiv for brannen. Selv om det kunne oppnås økonomisk vinning, var familien gjeldfrie og hadde på dette tidspunktet ennå godt over 100.000 kroner igjen etter å ha solgt sin forrige bolig, og kjøpt huset i Finneidfjord. Endelig kan retten ikke utelukke at den forklaringen tiltalte har gitt om hvorfor han sa det han sa til kameraten, og hva han ikke har sagt til sin kone, er riktig.

Tiltalte finnes etter dette ikke skyldig i å ha stiftet brann for å få utbetalt forsikringspenger.

Avviser erstatningskravet

Basert på at retten ikke ser at det finnes noen klar sannsynlighetsovervekt for at tiltalte har begått en slik handling, gir den heller ikke forsikringsselskapet medhold i sitt erstatningskrav på knappe to millioner.

Retten har imidlertid funnet mannen skyldig i å ha brutt det besøksforbudet han var ilagt overfor sin tidligere ektefelle to ganger. For dette dømmes han til å betale ei bot på 5.000 kroner.

Dommen kan ankes, og er derfor ennå ikke rettskraftig.