I alle disse årene – bortsett fra to – har kona Anita Fredriksson (62) også vært med.

– Det er fantastisk at de vil komme tilbake hit hvert eneste år. De er blitt våre gode kompiser, og vi sender julehilsen til hverandre. Og vi får hilsen fra Hellas, når de er der, sier Rune Vesterbukt i Vesterbukt Feriehytter. I anledning 40-årsjubileet har han spandert ei uke gratis opphold på feriehytta i gave til ekteparet.

– Det synes jeg de fortjener, sier Vesterbukt, som har hatt en annen svenske – en jeger – på besøk i over 40 år. Men nå har helsa hans sviktet, så han kommer ikke mer til Vesterbukt for å gå på jakt om høsten.

8000 mil

De to sommergjestene kjører bil fra Fagersta, hvor Tommy Eriksson arbeider som landmåler i kommunen, mens Anita Fredriksson jobber i bank.

De første årene kjørte de på dårlige veier – og med dårlige biler. Til gjengjeld kostet bensinen en krone literen.

– Jeg husker godt da veien sluttet i Åkervik. Vi har også vært her to ganger i mai og gått på ski, forteller Anita Fredriksson.

Etter hvert er både veier og biler blitt bedre, og bensinen dyrere. Mens de tidligere overnattet i Vilhelmina på tur til og fra Røsvatnet, kjører de nå strekningen direkte.

– Det er 100 mil hver vei mellom Fagersta og Vesterbukt. Det skulle bli 4000, nei 8000 mil i løpet av 40 år, sier Tommy Eriksson.

– Det er ufattelig langt når man legger sammen alle årene, sier Anita Fredriksson.

Og det har hun fullstendig rett i: 8000 mil tilsvarer nesten to ganger rundt jorda ved ekvator.

Fiske og fjellturer

Anita er hofteoperert, men ble med likevel i år også. Tommy kommer tilbake år etter år først og fremst for fisket sin del. Og på grunn av den flotte naturen. Anita liker best å gå i fjellet, mens fisket er en bi-sak for henne. Fisketurene i området kan det bli lange før de vender tilbake til hytta i Vesterbukta, hvor det ofte vanker fersk ørret eller røye til kvelds.

– Hvordan startet det hele?

– En søster og svoger av meg leste om hyttene i et jaktblad. De likte hyttene – og fisket, forteller Tommy Eriksson. Anita og Tommy ble med, og siden har de hatt Vesterbukt som sitt ferieparadis i 40 år.

– Her er det så stille og fint, sier Anita.

Fin fisk – lite folk

Standarden på hyttene er blitt bedre i løpet av årene. Mens de før måtte benytte utedassen, og det ikke fantes dusj, er det nå både dusj og vannklosett i hyttene. Før gikk de ofte langt, og lå i telt noen ganger. Det var ikke alltid like enkelt å komme til Vesterbukt med søkkvåte klær og vått telt.

– Men nå er det bekvemt i hyttene, sier Anita Fredriksson, som forteller om fine sandstrender i fjellvannene – som i Hellas.

Tommy Eriksson synes fisken holder fin kvalitet. Før likte han ørret best. Men nå spiser han vel så gjerne røye. Det blir røye til middag også denne dagen.

– Vi tar ikke opp så mye fisk – bare det vi spiser, og så har vi med oss litt hjem, sier han.

– Den største fisken?

– En ørret på 2,4 kilo. Det er mange år siden, men vi har fått mange fine fisker. Røya vi fikk i går var på rundt ett kilo, og fisker på 6-7 hekto får vi rett som det er.

Redskapen de bruker er spinner eller mark.

– Treffer dere mye folk på turene?

– Vi har ikke truffet ett menneske hittil i år. Men noen ligger i telt ved den store sjøen, Langtjønna, sier Anita Fredriksson, som tross regn kom tilbake også i år.

– Det gjør godt hele høsten og vinteren, etter å ha gått turer her om sommeren, sier hun.

– Så lenge jeg kan gå, vil jeg komme tilbake hit, slår Tommy Eriksson fast. Neste år fyller han 67 år, og kan fiske gratis på statens grunn.

– Da må jeg i hvert fall komme tilbake hit, smiler han før de forbereder en bedre middag med røye de selv har fisket.