Onsdag redegjorde produktansvarlig for småviltjakt i Statskog, Jo Inge Breisjøberget, for hva prosjektet så langt har vist. Det skjedde foran en interessert skare rypejegere som Rana JFF holdt på Mo samfunnshus – de fleste godt modne menn – som om ei knapp uke får lov til å skyte to fjellryper og to liryper om dagen. Og ikke mer enn ti totalt i løpet av jakta.

Lav bestand

Jo Inge Breisjøberget kunne innledningsvis slå fast at man har vitenskapelig bevis for at jakta betyr noe for rypebestanden.

– Rypene er forholdsvis lett å overbeskatte, slo han fast, og viste til at 60-100.000 lirypejegere har lett tilgjengelighet til jaktområdene. I fjor ble det skutt ca. 160.000 ryper i Norge, mens det i et normalår felles 400.000. I Rana ble det felt ca. 1800 ryper i fjor.

– Og det skyldes ikke bare kvoter. Rypebestanden har gått ned. Spørsmålet er om bestanden er så lav i enkelte områder at det er vanskelig for rypebestanden å ta seg opp igjen, sa Breisjøberget.

Redusere uttaket

Men samtidig konstaterte han at dagskvoter for ryper trolig ikke har noen bestandsregulerende effekt. Det er så langt også vanskelig å si om refugie-områdene (jaktforbudsområdene) har noen effekt.

– Det er det totale uttaket som er viktig. Kvoter begrenser uttaket i gode år, men ikke godt nok i dårlige år. Det betyr at vi får den motsatte effekt av hva vi ønsker å oppnå, sa Breisjøberget og viste til at jegerne skyter fra null til to ryper i snitt per dag. I Sverige, hvor kvoten er satt til åtte ryper om dagen, er det bare én prosent av jegerne som skyter åtte ryper.

Andre måter å redusere uttaket på kan være å begrense tilgangen til jakt, skyte rev og kråker, utsette jaktstarten, stenge for vinterjakt, grave kraftledninger i bakken og fjerne reingjerder som dreper ryper som flyr mot disse. Klimaendringene har trolig også betydning for at rypebestanden er historisk lav. Spesielt når det gjelder fjellrypebestanden.

Flere modeller

Rypeforvaltningsprosjektet 2006-2011 skal blant annet gi bedre oversikt over ressursene og uttaket lokalt.

– En tommelfingerregel er at jakta ikke skal ta ut mer enn 15 prosent av rypene over år, sa Breisjøberget.

Dette kan gjøres ved å frede 25-40 prosent av arealet (refugier), innføre kvotejakt, hvor jegerne kjøper jaktkort for å felle fra ti til 30 ryper, og ved områdeforvaltning. Det vil si at et begrenset antall jegere får lov til å jakte i de enkelte jaktfelt. Når så et visst antall jaktmanndager (jegere pr. km2) er oversteget, blir jaktfeltet stengt.

Områdeforvaltning prøves ut i forbindelse med Rypeprosjektet i Grane, Hattfjelldal og Vefsn, og Jo Inge Breisjøberget ser ikke bort fra at denne ordningen også vil bli innført lenger nord. Det er et lignende opplegg både svensker og finner bruker.

– Ulempen er at ikke alle da får lov til å jakte, sier Breisjøberget.

Restriksjoner

Rypeforvaltningsprosjektet skal avsluttes neste år. Deretter skal konklusjonene av prosjektet trekkes, og det hele skal munne ut i ei håndbok for rypeforvaltere.

– Hva vil så skje?

Det kan ikke Jo Inge Breisjøberget si noe bastant om. Men sannsynligvis vil ordninger med refugier – jaktforbudsområder – bli videreført. Trolig vil også ordningen med områdeforvaltning og jaktmanndager – begrenset antall jegere per jaktfelt – bli innført. Og mye tyder på at også ordningen med dagskvoter/årskvoter blir videreført. Det betyr mer byråkrati. Men hvis kjøp av jaktkort og levering av fangstrapporter skjer via SMS eller internett, vil ordningene bli greie for grunneierne.

– Lag for all del et enkelt system, var hjertesukket til Per Kyrre Hall før møtet ble hevet.