Det er slike spørsmål Overordnet samarbeidsorgan (OSO) skal forvalte, ikke beslutninger om sykehusstruktur, politikk eller ressursfordeling.

Helgelandssykehusets medisinske direktør Fred A. Mürer og informasjonssjef/sykepleiefaglig sjef Randi Erlandsen finner grunn til å presisere dette etter at formannskapspolitikerne under behandlingen av høringsnotatet, tydelig ga uttrykk for at OSO etter deres mening kunne bli en ny arena for å utkjempe sykehuskamper i stedet for å fremme dialog.

Samhandlingsreformen

– Det er vår eier Helse Nord som har pålagt helseforetakene å opprette overordnede samarbeidsorgan, og i vår region er det Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN) som har kommet lengst i dette arbeidet. Det er altså Helgelandssykehuset som har tatt initiativet overfor kommunene for å få dette til, og OSO skal forvalte samarbeidsavtalene som skal lages sammen med kommunene, forklarer medisinsk direktør Fred A. Mürer i Helgelandssykehuset og legger til:

– Samhandlingsreformen er vedtatt i Stortinget og det er varslet et lovforslag som skal regulere samhandlingen. Da er det behov for å organisere samarbeidet tettere.

– Det er komplisert å forholde seg til 18 kommuner, men med et samarbeidsorgan blir det lettere, sier informasjonssjef/sykepleiefaglig sjef Randi Erlandsen.

Skepsis

Formannskapet behandlet nylig utkastet til vedtekter for Overordnet Samarbeidsorgan mellom Helgelandssykehuset HF og de 18 kommunene i lokalsykehusområdet. Politikerne reagerte på formuleringen om at "OSO kan ta beslutninger på vegne av alle kommunene og Helgelandssykehuset (...)". De var også lite fornøyde med at de tre regionrådene på Helgeland fikk lik representasjon med to hver basert, og mente at Rana risikerer å bli taper dersom geografi får betydning enn folketall.

– Saken var sendt ut som et forslag for å få innspill. Arbeidsgruppa skal møtes igjen 30. september for å diskutere tilbakemeldingene vi har fått og se om det er behov for presiseringer. Deretter vil saken bli sendt ut til politisk behandling, sier Mürer.

– Kan det bli aktuelt med en tydeligere presisering om at det er samhandlingssaker knyttet til samhandlingsreformen OSO skal forvalte?

– Vi er positive til diskusjonen om presiseringer til vedtektene, og det er mye fornuftig som kommer fram. Vi tar med innspillene, men hva utfallet blir kan jeg ikke si nå, sier medisinsk direktør Fred A. Mürer.

– Politikerne mener det kan slå urettferdig ut for kommunene som Indre Helgeland Regionråd representerer, som det mest folkerike på Helgeland, dersom rådet kun får to representanter mens de to regionrådene sør for Korgfjellet også får to hver. Kan det bli forståelse for dette argumentet i arbeidsgruppa?

– Vi legger oss ikke opp i hvordan regionrådene vil legge opp sin representasjon. Helgelandssykehuset har tre vertskommuner for sykehus, og vi mener at det er naturlig at de er representert i OSO. I forslaget fra arbeidsgruppa er det tatt utgangspunkt i måten dette er organisert andre steder, der representantene er tatt ut fra regionråd fordi det er en struktur kommunene allerede har organisert seg i. Et reint flertallsvalg vil dessuten gå ut over de minste kommunene, sier Mürer.

Rådgivende

Randi Erlandsen minner om at sakene som skal diskuteres i OSO vil bli sendt ut i forkant for at kommunene både internt og i regionrådene kan diskutere sin holdning til det som skal behandles.

– I tillegg til representasjon fra regionrådene vil Helgelandssykehusets øverste ledelse delta i OSO med like mange personer, presiserer Erlandsen og minner om at OSO skal være et rådgivende organ.

– I Nord-Norge var debatten om lokalisering av traumesykehus og intensivavdelinger svært het i vår, og fra det sørlige Helgeland kommer det med ujevne mellomrom politiske utspill om å bygge et nytt sykehus på Drevja. Vil saker som dette bli tema i OSO?

– Nei, beslutninger om struktur, ressursforvaltning og politiske avgjørelser blir tatt helt andre steder og er gjenstand for egne høringer. Større avgjørelser knyttet til struktur tas av styret i Helse Nord RHF. Det vil likevel være slik at representanter kan ta ordet og si hva de vil. Da vil vi gi beskjed om at OSO ikke er arena for de diskusjonene eller tilrådninger knyttet til slike spørsmål. Vi vil ha mer enn nok utfordringer knyttet til å forankre samhandlingsavtalene og å få prosjekter til å fungere i henhold til samhandlingsreformen, presiserer Fred A. Mürer og Randi Erlandsen.