I det sauene ble sluppet opp på fjellet ble 28 dyr utstyrt med mer enn den tradisjonelle bjella under halsen. Disse dyrene fikk spesialbjelle med en liten plastdings oppå nakken. Den inneholder en GPS, som sender ut posisjonen via mobilnettet.

– På denne måten kan jeg se hvor sauene mine er og hvordan de har beveget seg i terrenget, sier bonden. Hver morgen sjekker hun statusen på macen ved kjøkkenbordet. Der kommer det opp ulike varselmeldinger, som kan fortelle noe om forholdene til dyrene ute i terrenget.

Avslørte sauedrap

– Det var denne senderen som avslørte bjørnens herjinger i saueflokken min og som førte til at fylkesmannen ga en fellingstillatelse, sier Sollien-Røssvoll.

Hun ante at det var ugler i mosen etter at det hadde dukket opp en melding om at det ikke hadde vært noen bevegelse på senderen på over tre timer.

– Min ektemann rykket ut og han fant raskt fram til den døde sauen. Dyret lå i et området som vi må betegne som svært lite framkommelig og slett ikke et typisk beiteområde for sau, sier bonden.

Hun er klar på at hun under de rutinemessige tilsynsturene slett ikke ville gått dit for å se etter sine dyr.

I nærheten av sauen med GPS-halsbånd fant man også to andre døde dyr. Dermed var jakta i gang.

– I ettertid har det kommet inn enda to meldinger om sendere uten bevegelse, som har resultert i funn av døde dyr.

Senderne har dermed bidratt til å dokumentere tap av dyr og det har betydning i forbindelse med spørsmål om erstatning og effektiv jakt, sier hun.

Spennende teknologi

Sollien-Røssvoll synes det er spennende at ny teknologi blir tatt bruk i forbindelse med sauedriften.

– Opplegget fungerer slik at senderen på dyrene hver 18. time sender inn sine posisjoner. Nå etter at jakta er satt i gang, er systemet omprogramert til å sende inn posisjoner hver time, sier hun.

Dette forteller henne som eier om dyrenes vandringer rundt i beiteområdet.

– I noen tilfeller får vi beskjed om at dyrene er utenfor dekningsområdet til mobilnettet. Ved disse dyrene lyser det en rød stjerne på skjermen. Kommer de tilbake innenfor dekningsområdet ved neste posisjonssending, får jeg også sett hvor dyrene har gått, sier hun.

Sollien-Røssvoll forteller at hun har brukt sommeren på å bli kjent med de ulike signalene. I starten sprang de raskt opp i beiteområdet ved alle små bekymringsmeldinger, men nå har de lært seg å tolke de ulike meldingene.

– Jeg mener jeg har vært heldig med plasseringen av senderne. De havnet på de sauene som normalt kommer sist ned fra beite, samt dyr jeg vet beiter på ulike områder av terrenget, sier hun.

Ved at man kjenner posisjonene til deler av flokken, kan man også mer målrettet gå ut på tilsynsturer og se buskapen i fjellet. I en normalsituasjon blir det to slike turer i uka.

Sauebonden er nå spent på hvordan senderne vil virke inn for å få en enda mer effektiv sanking.[– Jeg regner med at det skal gå raskere å få dyrene hjem. Spesielt siden jeg vet hvor de tregeste dyrene oppholder seg, sier bonden, som denne sesongen sendte 397 dyr til fjells. Av dem var det 142 voksne dyr og 255 lam.

I tillegg har Sollien-Røssvoll 28 sauer gående på hjemmebeite ved gården Utegårn, samt vel 30 kopplam.

Sauebonden er såpass positiv til hjelpen fra teknologien, at hun foran neste sesong vil investere i enda flere spesialbjeller.