Det er regjeringens stortingsmelding med tittelen «Rovdyr i norsk natur», landbruksnæringen frykter. Den legger opp til en helt nye prinsipper inne rovdyrforvaltningen, i forhold til dagens retningslinjer. Grunntanken i dag er at det skal være en levedyktig bestand av rovvilt, samtidig som en skal ha en aktiv småfenæring og tamreindrift. I den nye meldingen forlates dette likhetsprinsippet. Fokuset rettes mer inn i mot bevaring av rovdyrene.

- Vi ser på det som svært uheldig at dette likhetsprinsippet forlates, sier leder Oddrun Angelsen Kyllingmo i Hemnes sauavlslag.

Hun mener det synliggjør at myndighetene ønsker å skvise bønder vekk fra yrket i områder med rovvilt.

- Mitt håp er at politikerne ser galskapen i denne meldingen, når den skal opp til behandling i Stortinget i mai, sier hun.

Bør forkastes

Dagens rovdyrforvaltning drives etter målene fastsatt av Stortinget i 1997. Angelsen Kyllingmo innrømmer at ikke alt er på stell i dag heller. Blant annet er konfliktnivået mellom jerven og bufe i utmarka stor, og bøndene er frustrerte over handlingslammelsen hos Fylkesmannens miljøvernavdeling.

- Slik jeg ser det, bør Stortingspolitikerne enkelt og greit forkaste den nye meldingen. For å minske konflikten mellom rovvilt og saunæring hjelper det ikke å satse på mer av de virkemidlene som i dag ikke fungerer, sier jordbrukssjef Håkon Økland.

Som aktiv fylkespolitiker hos KrF har han anbefalt stortingsgruppa om å bruke vettet og se på konsekvensene av den nye meldinga.

- Jeg tror en kommer bedre ut med å vri og tilpasse dagens forvaltningsregime. I tillegg må det utarbeides nye planer for håndtering av ulveproblemene på Østlandet, siden det mangler i meldinga fra 1997, forklarer han.

I Øklands øyne er det et problem at det sitter to miljøverndepartement i regjeringskvartalet.

- Vi er av den oppfatningen at Landbruksdepartementet i større grad opptrer som et miljøverndepartement, og vi har en landbruksminister som ikke innser viktigheten av primærnæringene, sier Økland.

Skviser bygdene

I dag er det ikke slik at bøndene får erstattet alt de mister på beite. De får erstattet er det som er dokumentert drept av rovvilt. Ofte er den andelen liten, siden det er vanskelig å finne kadaver. I tillegg får bøndene erstatte det som er antatt rovviltdrept og det man tror rovdyrene er ansvarlige for, ut i fra kjent kunnskap om bestanden av rovvilt i beiteområdet.

- Situasjonen i Hemnes er at vi har store tap, men få dokumenterte kadaver. Med det nye erstatningsregimet vil det bli lite erstatning å få, siden det sier at de kun erstatter dokumenterte dyr tatt av rovvilt, forteller Angelsen Kyllingmo.

Hun mener dette vil påføre bønder med dyretap på fjellet store økonomiske tap i etterkant.

- Dette handler om å ta vare på de levende bygdene. Det er verdt å huske på at et aktivt landbruk er svært viktig for bosetningen, sier leder Torbjørn Bleikvassli i kommunens landbruksnemnd.

Vil øke bestanden

Den nye rovviltmeldingen tar til ordet for å forandre på forvaltningsområdene. Det innebærer at de sørlige delene av Helgeland med Grane, Hattfjelldal og halve Vefsn skal bli en del av Midt-Norge.

- Vi liker ikke den inndelingen, og og mener at det må være en fylkesvis forvaltning i Nord-Norge, sier Angelsen Kyllingmo.

Videre forteller hun at det legges opp til en økning av gaupe og bjørn, mens bestanden av jerv skal holdes på dagens nivå.

- Vi legger merke til at det ikke skal være ynglinger av gaupe og jerv i Finnmark. Dermed blir trykket større på Nordland og Troms. For sør-samisk reindrift vil dette fort bli et problem, sier jordbruksjef Økland.

Han viser i tillegg til at det skal bli vanskeligere å få lov til å felle dyr som gjør omfattende skade. I den nye meldingen sies det at det ikke skal gis skadefellingsløyver, hvis ikke minstemålet for antall ynglinger er oppnådd.

- Mange sier at bøndene må passe bedre på dyrene de slipper opp på fjellet?

- Jeg vil si at en gjør det så godt man kan ut i fra de ressursene en har. Døgnkontinuerlig gjeting er alt for kostbart. Jeg låner gladelig vekk saueflokken min til de styrende fra departementer og miljøorganisasjoner, hvis de vil gå en sommer i fjellet som gjetere for å få praktisk kunnskap om forholdene, sier Angelsen Kyllingmo.

Landbruksnæringene i Hemnes lurer ellers på hva rovdyrene skal leve av, hvis fjellet blir tomt av sau. De må jo ha mat. De vil sikkert ta mer hjortevilt. I tillegg frykter bøndene at rovdyrene vil rette seg inn i mot større husdyr på innmarka i jakten etter mat.

Avslutningsvis legger styremedlem Kjell Magne Sandmo til at terrenget vil bli forandret ved bortfall av beitende sau, siden det da raskt gror igjen av busker og kratt. Dermed vil framkommeligheten for allmennheten blir forverret.