Derfor håper jeg at en av årets 1. mai-paroler vil være til forsvar for ytringsfriheten til Spanias innbyggere

Bildet er hentet fra en av de største demonstrasjonene i Madrid de siste årene - på Puerta del Sol i mai 2011. Demonstrasjonene pågår fortsatt flere steder i Spania, og med bakgrunn i blant annet den økonomiske krisen i landet har demonstrantene krevd endringer i spansk politikk.

Bildet er hentet fra en av de største demonstrasjonene i Madrid de siste årene - på Puerta del Sol i mai 2011. Demonstrasjonene pågår fortsatt flere steder i Spania, og med bakgrunn i blant annet den økonomiske krisen i landet har demonstrantene krevd endringer i spansk politikk. Foto:

Artikkelen er over 4 år gammel

Den nye "kneble-loven" som skal innføres i Spania kan vanskelig oppfattes som noe annet enn et angrep på ytringsfriheten, skriver digitalsjef Tord Olander Pedersen i dagens Ke de går?

DEL

Ke de går?KE DE GÅR?: Arbeidernes viktigste dag, 1. mai, står for døra.

De siste årene har det imidlertid vært stilt spørsmål om hvorvidt man trenger denne dagen? Spesielt Fremskrittpartiets Ungdom har, sammen med blant annet Unge Høyre, tatt til ordet for at dagen har utspilt sin rolle som en samlende dag for folket.

De uttaler blant annet at 1. mai heller har blitt en samlende dag for venstresiden i norsk politikk, og trekker frem kjente paroler fra de siste årene som asylbarna, forsvar av Palestina og nei til reservasjonsretten som eksempler på at det ikke lengre er arbeidernes rettigheter som står i fokus på Arbeidernes dag.

Tja, på et vis har de kanskje rett i akkurat dette.

Men at det skal tas til forsvar for at 1. mai har utspilt sin rolle, er derimot i mine øyne ikke holdbart.

For fra den spede begynnelsen til 1. mai-feiringen var det da heller ikke de politiske markeringene som var sett på som det viktigste med 1. mai.

Det var fellesskapet. Det var å bygge holdninger. Det var å vise at man sto sammen om noe. Det var å vise hverandre styrken som lå i folket. Ved å vise solidaritet.

I dag er det å vise solidaritet også over landegrenser kanskje vel så viktig. Derfor håper jeg og tror at en av årets 1. mai-paroler vil være til forsvar for ytringsfriheten til Spanias innbyggere.

For i slutten av mars fikk regjeringspartiet Partido Popular vedtatt det som på folkemunne allerede har blitt kjent som kneble-loven. Loven trer i kraft fra 1. juli av, og har som hovedformål å få slutt på de mange demonstrasjonene som tar til orde for endring i det kriserammede landet.

NRK skriver at blant virkemidlene den åpner for er bøter i millionklassen for å delta i demonstrasjoner som det ikke er innvilget tillatelse til å holde, eller som innenriksminister Jorge Fernandez Diaz definerer det: Antisosial oppførsel.

I tillegg åpner loven for at politiet kan føre personregistre over demonstranter, samt svarteliste grupper og organisasjoner. Politiet får ransake og pågripe folk på gata uten skjellig grunn til mistanke og det blir også forbudt å fotografere og filme politiet.

Dette innføres til tross for advarsler fra både Europarådet og Amnesty, til tross for sterke protester fra alle opposisjonspartiene, og til tross for målinger som viser at 82 prosent av folket er mot.

Det kan vanskelig tolkes som noe annet enn et angrep på ytringsfriheten, og det er lett å forstå hvorfor opposisjonen uttaler at politistaten er gjeninnført på nytt - 40 år etter Francos død.

Tord Olander Pedersen, digitalsjef

Dette innføres til tross for advarsler fra både Europarådet og Amnesty, til tross for sterke protester fra alle opposisjonspartiene, og til tross for målinger som viser at 82 prosent av folket er mot.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags