Å spørre om en kommune skal bruke 300 millioner kroner på en ny flyplass er høyst legitimt

DEL

UkesluttFor hver måned gikk en stadig større del av lønna kjapt ut til å betale en stadig voksende kredittkortregning. Å leve på det resterende varte ikke lenge. Tidligere og tidligere måtte kredittkortet i bruk. Jeg gikk i minus. Ikke mye, men utgiftene var litt høyere enn inntektene. Dette var på den tiden jeg oppdaget at jeg var bedre i både matematikk og økonomi enn jeg tidligere hadde trodd, så det slo meg at sånn kunne det ikke fortsette. Ett av to måtte skje – enten måtte inntektene vokse, eller så måtte kostnadene kuttes. Og selv om jeg helst ønsket det første, innså jeg at jeg måtte begynne med det siste.

I disse dager legger kommunene fram sine regnskapsresultater fra fjoråret. Det er ikke bare lystig lesning. For å si det mildt. Det gir utslag i årets budsjetter. NRK forteller om Moskenes kommune i Lofoten som er i økonomisk trøbbel. Etter å ha kuttet alt de mener de kan kutte, har de likevel levert et budsjett for 2020 med en minus på tolv millionerkroner. Ulovlig, har Fylkesmannen funnet, og opphevet vedtaket.

Vår søsteravis iSandnessjøen har fortalt om Alstahaug kommune som i 2019 brukte drøyt en million kroner for mye per måned. Det brukes 35 millioner kroner av disposisjonsfond for å saldere drifta.

I min tidligere hjemkommune Tromsø trenger man mer enn kuleramme for å holde oversikten. Regnskapsåret 2019 ender med et driftsresultat på minus 141 millioner kroner. De tømmer disposisjonsfondet og dermed blir merforbruket «bare» 43 millioner kroner. Kuttene i 2020 blir dermed knallharde. Nå har man ikke lenger oppsparte midler å ta av, og fortsatt er driftsunderskuddet der. Slikt blir det store skolekutt og midlertidig stenging av sykehjem av. Selvfølgelig til enorme protester blant vanlige folk. Utgiftene er ikke tilpasset inntektene. Da smeller det til slutt.

I min nåværende hjemkommune er historien tross alt en annen. Nylig meldte rådmann Robert Pettersen om et regnskapsmessig overskudd på drøyt 33 millioner kroner. Da er 56 millioner kroner av et netto driftsresultat på nesten 123 millioner kroner satt av til egenkapital til nye investeringer. Bildet har vært det samme i mange år nå. Den økonomiske driften i Rana kommune framstår sunn – og god.

Det er ikke noe vi kan ta for gitt. I rangeringen som ble gjort i Indeks Nordland 2020 – der kommuneøkonomien ble vurdert ut fra kriterier som hvor sunn kommuneøkonomien er, i hvilken grad gjeld tynger kommunens økonomi, hvor eksponert kommunen er for renteendringer, og så videre – kom bare 9 av da 44 kommuner i Nordland ut med klassifiseringen «god». 13 ble rangert som «middels», mens halvparten havnet i kategorien «dårlig». Av de ni kommunene som betegnes som å ha «god» økonomi, hører hele fire til på Nord-Helgeland – Rana, Lurøy, Nesna og Træna. Rangeringen er basert på 2018-tall, noe som kanskje bidrar til at også Alstahaug er i toppen. Hemnes og Rødøy er blant den halvdelen som befinner seg nederst. Det samme er for øvrig Brønnøy og Vefsn.

Det er ikke sånn at det ikke har vært kutt i Rana. Eller at det ikke har vært store – og viktige – debatter om kuttene. Men omstilling er nødvendig når man ser at rammene endres. Og i Rana har grepene fram til nå blitt tatt i tide. Det gjør at vi er i en posisjon med en kommune som ikke har like store utfordringer som flere andre. En kommune som er i stand til å investere i både skole, sykehjem og flyplass. Det er de som har tatt til orde for at kommunen burde bruke mer penger på drift – på tjenester til innbyggerne. En kommune skal ikke gå med overskudd, sies det gjerne. Det stemmer for så vidt det. Pengene skal brukes på å skape et best mulig tilbud til de som bor i kommunen. Men det gjør man gjennom en forsvarlig drift.

Det er bare rett og rimelig at man diskuterer hvordan driftsbudsjettet skal fordeles. Hva er viktigst å prioritere? Hva er viktigst? Som fotballtrener for en gjeng 11-åringer skulle jeg selvsagt gjerne sett at det ble brukt noen hundretusener på å varme opp en fotballbane, slik at guttene kanskje kunne vært i nærheten av å få trent like mye som NFF anbefaler. Det samme gjelder investeringer. Å spørre om en kommune skal bruke 300 millioner kroner på en ny flyplass er høyst legitimt. Men vi skal vokte oss for å problematisere at en kommune drives godt økonomisk. Alternativet er tross alt verre. Det ser vi flere eksempler på i Kommune-Norge i dag. Ingen kan bruke penger vi ikke har. Og skal en kommune ha penger å bruke, trenges et visst netto driftsresultat. – Gode resultater over flere år gir kommunen handlingsrom og midler til egenkapital til planlagte investeringer, som Rana kommune formulerer det. Det gjør også at man opparbeider en «buffer» til trangere tider.

Det blir omtrent som når vaskemaskinen ryker hjemme. Eller det skal investeres i en ny bil, eller for den del i ny bolig. Det er greit ikke å ha maksa kredittkortet allerede. Det trenges gjerne litt egenkapital.

Kenneth J. Gabrielsen,
Nyhetsredaktør


Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags