[Nettavisen]Norge ligger på verdenstoppen når det gjelder å hive elektronikk på dynga. Hver og en av oss kaster i snitt 23 kilo med elektronikk i året.

En rykende fersk undersøkelse tyder på at mange av oss kunne spart store summer ved å gjøre et enkelt grep.

Det gjelder:

  • iPhone-eiere og alle andre som har mobiltelefoner
  • De som har airpods, andre ørepropper eller et headset
  • De som har en laptop
  • De som har annen elektronikk og småelektrisk

– Kunne spart store summer

– Det er det ingen tvil om at enorme summer går tapt for norske forbrukere hvert år, sier direktør i Forbrukerrådet, Inger Lise Blyverket til Nettavisen.

Forbrukerrådet har fått gjennomført en stor undersøkelse som viser at folk får for dårlig informasjon om retten de har til å reklamere på produktet. Alle produkter som er ment å vare tre år eller mer har man nemlig fem års reklamasjonsrett på.

– Hvor mye du vil spare avhenger selvfølgelig av hvor dyre produktene er og hvor ofte du klager. Men for mange er dette betydelig beløp. Husk at du sparer både lommeboka og miljøet hvis du klager i stedet for å bare kjøpe nytt, sier Blyverket.

– Pusher produsenter

Hun mener det å klage også kan ha en positiv tilleggseffekt.

– Jo flere som klager når ting fort blir ødelagt, desto mer pusher vi produsentene til å lage mer holdbare produkter, sier Blyverket.

Dårlige produkter er et stort problem ifølge Forbrukerrådet.

– Det er ingen tvil om at det selges produkter som aldri burde vært i butikkhyllene. Ofte kommer vi over produkter som er ødelagt før vi er ferdig med å teste dem, og som er å regne som søppel, sier Forbrukerråd-sjefen.

Tips når du vil klage

Nettavisen har bedt direktør i Forbrukerrådet, Inger Lise Blyverket, om råd og tips om man vil klage på et produkt.

– Mange tenker det er tungvint å klage, bør det bli lettere enn det er i dag?

– Mange vil nok oppleve en reklamasjonsprosess som unødvendig tungvinn og tidkrevende. Vi oppfordrer likevel til å benytte seg av forbrukerrettighetene sine. Det kan spare deg penger, det kan spare miljøet, og det gir produsentene insentiv til å lage produkter som varer.

– Hva om jeg ikke har kvittering, kan jeg fortsatt reklamere?

– Ja, det kan du og det bør du! Men du må kunne dokumentere at produktet er innenfor fristen for reklamasjon, og dersom produktet er mulig å få kjøpt andre steder må du også kunne dokumentere at produktet er kjøpt hos forhandleren du henvender deg til. Alt dette finner du på kontoutskrift dersom du har betalt med kort, og ofte har også butikken lagret dette i sine systemer.

– Mange bruker ørepropper, har man fem års reklamasjonsrett på dem uansett hva de kostet?

– Det kan variere, men litt kostbare ørepropper som er ment å vare vesentlig mer enn to år ved vanlig bruk har fem års reklamasjonsfrist.

– Butikken vil noen ganger kunne avfeie en reklamasjon ved å si at det ikke er fabrikkfeil, men du som har brukt produktet feil. Hva bør man gjøre da?

– Forsøk først å løse saken med selger. Hvis dere ikke kommer til enighet, bør du klage skriftlig. Send med kvittering og eventuell annen dokumentasjon. Dette bidrar til å redusere misforståelser, og du kan senere bevise at du klaget i tide. Bruk gjerne et av Forbrukerrådets klagebrev, du finner det på www.forbrukerradet.no Du kan gå videre med saken din og få Forbrukertilsynet til å mekle hvis du ikke blir enig med selger.

Forbrukerrådet går nå ut og krever nye regler slik at alle produsenter må merke produktene med hvor lang reklamasjonstiden er.

– Det vil føre til at flere vil klage på produktene, og kreve sine grunnleggende forbrukerrettigheter. Folk må jo få vite hva de har krav på, sier Blyverket.

– Vår undersøkelse viser at bare en tredel får tilstrekkelig informasjon om levetid og holdbarhet når vi for eksempel kjøper mobiltelefon. Tallet for hodetelefoner og småelektronikk er enda lavere, sier hun.

Møter motstand

Elektronikkbransjen er ikke enig.

– Vi er ikke enig, rett og slett fordi elektronikken som selges i Norge er den samme som selges ellers i Europa og verden. Norge har ikke de samme reklamasjonsreglene som resten av Europa, sier administrerende direktør i Elektronikkbransjen, Jan Adelsten Røsholm.

Men kan man ikke lage et klistremerke å feste på pakkene som selges i Norge?

– Det går an, men da må noen stå å klistre på alle pakkene. Tenk deg en pall med 250 vaffeljern. Da må noen på sentrallageret ta av et og et vaffeljern og klistre på et merke. Og så må det stables opp igjen. Dette er tungvint og vil koste penger og dermed gjøre produktene dyrere, sier Røsholm.

– Unødvendig

Røsholm mener også det er unødvendig å merke produktene med reklamasjonstid. EU skal nemlig innføre en ny merkeordning som også vil gjelde for Norge.

– Vi støtter den nye merkeordning som vil gjelde for EU og EØS. Da vil forbrukerne få informasjon om levetid på produktene og hvor lett det er å reparere produktet.

Ifølge Røsholm skal all elektronikk få to nye merker. Det ene skal angi forventet levetid på produktet og det andre skal si noe om hvor lett det er å få reparert produktet.

– Dette vil gi forbrukerne økt valgmuligheter. Og det vil bli et konkurransefortrinn om man lager produkter som varer lenge og som er lett å reparere. Lager du for eksempel en mobiltelefon som er forventet å vare i åtte år, vil antakelig flere velge den enn en som varer i bare fire år, sier Røsholm.

– Bransjen er tafatt

Direktøren i Forbrukerrådet mener at EU-merkingen ikke er nok.

– Dette er både langt fram i tid og det er uklart hvordan innretningen blir, sier Blyverket.

Hun mener det uansett må gjøres nasjonale tilpasninger siden reklamasjonsrettighetene varierer fra land til land.

– Den norske elektronikkbransjen burde være i front, ta sin del av ansvaret for elektronikksøppelberget, bidra til det grønne skiftet og sikre norske forbrukeres rettigheter. Det blir for tafatt å vente på reguleringer fra EU som kanskje kommer om noen år, sier Blyverket.