Gå til sidens hovedinnhold

Åga er ute. Åga er med

Artikkelen er over 1 år gammel

Kommentar Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Selveste cupen. Kampen om Kongepokalen. For aller første gang er Åga IL i det gode selskap. For aller første gang skal de møte eliteseriemotstand. Det er et lite eventyr. Et lag som ikke vant en eneste kamp i 4. divisjon i fjor, faktisk tok de bare ett poeng på hele sesongen. Et lag som aldri har spilt 1. runde i cupen, nærmest var de da de tapte kvalikkamp mot Mosjøen i 1994. Motstanderen har vunnet cupen to ganger. Motstanderen kaller seg selv Nord-Norges stolthet.

Det bor 2.166 mennesker i Hauknes-området, og det føles som om alle kommer på kamp. Publikumsrekorden knuses i hvertfall, kanskje er det rundt 1.000 mennesker på Hauknes stadion. Det er fest. Det er dette som er fotball.

Bak det ene målet har gode arbeidskompiser hengt opp bannere med bilde av Åga IL-trener Kjetil Knudsen. «Det er mangel bak brillan, men han har Glimt i lomma» står det på det ene, «To some greatness comes naturally» på det andre. Godt synlig for nettseere i det ganske land. Det skal dog vise seg at kun et av dem kan stemme. Gatekjøkkenet Gyda får også vist seg fram, og vi aner at gule horder på bilferie kommer til å stikke innom på vei gjennom byen. Det er tre kvarter før kamp, og allerede er det ganske fullt på sittetribunen. Vi ankommer i bil og må passe på så vi ikke kjører ned proffer fra Bodø eller amatører fra Åga, der de krysser veien for å komme seg fra garderobene i skolebygget til fotballbanen. Åga IL-keeper Mats Trulsen mangler nummer på drakten. Dette er langt fra eliteserien, men dette er ekte. Det er dette som er fotball. Fortsatt kan vi drømme. Og kaffe er det i kiosken.

Les også

Minnerik opplevelse tross stortap: – Hadde vært artig om den hadde gått inn, det hadde blitt en helt annen kamp

 

Over anlegget strømmer Vampire Weekends «This Life» og Dr. Dogs «Can She Dance», og vi kan konkludere med at musikken før kamp holder skyhøy klasse. Dette finner du antagelig ikke i utlandet engang. Kampen starter, og 20-25 Glimt-supportere holder et sabla liv med trommer, sang, røyk og bluss. Det er eliteserieklasse. Det er imponerende at noen tar turen for å støtte laget mot et 4. divisjonslag de egentlig vet favorittlaget slår ganske greit. På banen har laget tatt danseskoene på. Jens Petter Hauge danser quickstep rundt Åga-spillere som blir litt for trege. Det kan bare gå en vei.

Så viser Andreas Svartkjønneng at en slowfox ikke er til å kimse av, danser seg forbi en Glimt-spiller eller to og bommer med innlegget. Såpass at det blir et farlig skudd mot mål og treffer tverrliggeren. Drømmen lever! Så dør den. Glimt er raskere, sterkere, mer teknisk, bedre. Pang, sier det. Pang, sier det igjen. Plutselig er det 0-2.

Det er den største kampen i Åga ILs historie. Den største kampen de fleste spillerne på laget kommer til å spille i sin karriere. Så stiller Bodø/Glimt med B-laget. Alle spillerne fra forrige kamp i eliteserien er byttet ut. Tilbake står elleve spillere du skal være over middels interessert i fotball for å kjenne til. Med mindre du er så gammel at du husker at faren ble cupmester i 1993. Det er litt respektløst når du har muligheten til å sjarmere mulige nye tilhengere. Det er litt skuffende for Åga IL. Men det gjør at det er en gjeng i gult som er heltent på å gjøre en god kamp. De tar ikke lett på kampen, spiller godt og viser kynisme.

Klasseforskjellen blir mer og mer synlig. Åga-guttene kjemper godt og gir det de har, men det er litt for lite hele veien. 0-8 står det til slutt. Det kunne egentlig vært mer. Selv om hjemmelaget også har et par meget gode muligheter.

Dette var morsomt, Åga. Nå venter hverdagen i 4. divisjon. Det kan bli morsomt det og. I år er Åga IL med.

Kenneth J. Gabrielsen,
Nyhetsredaktør

Kommentarer til denne saken