Enhver må få bestemme over sitt eget liv. Det innbefatter også retten til å slippe ut av livet på en verdig måte når du ikke holder ut å leve mer

Avslutning: Det gjøres mye godt arbeid med lindrende behandling i livets terminalfaser ved de fleste palliative avdelinger i Norge. Likevel opplever mange en uverdig avslutning på livet. skriver Ole Peder Kjelstadli.Illustrasjonsfoto

Avslutning: Det gjøres mye godt arbeid med lindrende behandling i livets terminalfaser ved de fleste palliative avdelinger i Norge. Likevel opplever mange en uverdig avslutning på livet. skriver Ole Peder Kjelstadli.Illustrasjonsfoto

Artikkelen er over 4 år gammel

Mener at mange opplever en uverdig avslutning på livet.

DEL

LESERBREVRana Blad skrev 19. mai at det er mye som kan gjøres for å lindre symptomer og plager, og slik la pasienten beholde en livskvalitet som gir mening for dem, helt til det siste. Palliativt team i kommunen kjenner seg ikke igjen når aktiv dødshjelp debatteres og argumenter om lidelse og smerte brukes av de som vil lovfeste retten til aktiv dødshjelp.

Det gjøres mye godt arbeid med lindrende behandling i livets terminalfaser ved de fleste palliative avdelinger i Norge. Likevel opplever mange en uverdig avslutning på livet. Jeg vil si det slik at det mange pleiere opplever og dagens virkelighet er to forskjellige ting. Pleierne gjør så godt de kan innenfor dagens system, men det betyr ikke at det kan gjøres bedre.

Siden Foreningen Retten til en verdig død ble stiftet i 1977, er vi blitt møtte med argumentasjonen at når livsforlengende behandling blir avsluttet, er regelen at lindrende behandling skal fortsette, og kanskje trappes opp. Men så hender det ofte at heller ikke smertelindring hjelper. Da blir pasientens bevissthet for en periode redusert og legges i kunstig søvn, koma. For meg virker ikke dette betryggende.

Som leder i Foreningen retten til en verdig død er jeg kjent med at mange døende lider fordi det er mange sykehus og særlig sykehjem som ikke har nødvendig kompetanse til å gi lindring. Medisiner mangler, tilsynslegen er langt unna. Eller jeg får høre at ved mange sykehus får pårørende beskjed om at man ikke akter å bruke flere resurser på den som er syk uten at dette er drøftet med dem det gjelder. Eller pasienter blir utsatt for overbehandling.

Det som er viktig for vår trygghet, er at vi vet at hjelpeapparatet står klar når vi trenger det, gjerne slik som i Belgia hvor en kompetent og velinformert voksen person ved uutholdelig lidelse i en terminal fase kan be om dødshjelp på bestemte vilkår. De første initiativene for bedre lindrende pleie kom fra tilhengere av voluntær eutanasi. Samtidig var et stort antall av dem som arbeidet med lindring, pådrivere for at begge disse aspektene var viktige. De praktiserte og argumenterte for at «pasientkonsentrert og integrert pleie ved livets slutt» besto av etablert lindrende pleie og eller legeassistert suicid i overensstemmelse med pasientenes informerte ønsker.

I Belgia er begrepet integrert lindrende pleie blitt akseptert i retningslinjene for lindrende pleie over hele landet, og denne pleien ved livets slutt har ikke etset bort belgiernes tillit til helsevesenet. Tvert imot: 87 % av belgierne hadde sterk tillit til helsevesenet i 1999. Dette økte til 92 % i 2008, høyeste i Europa i følge European Values Survey.

I Belgia konkluderer professor Jan L. Bernheim med at legalisering av dødshjelp har bidratt til å forbedre den lindrende pleien. Omvendt førte et velutviklet nettverk den lindrende etablerte pleien til at legeassistert suicid ble mer akseptert.

Dette viser at legeassistert livsavslutning kan være en naturlig del av lindrende pleie. Pasientene har med andre ord intet å frykte om vi som kjemper for selvbestemt livsavslutning, når fram. Snarere tvert i mot!

De etiske prinsipper for den belgiske modellen for pleie ved livets slutt hviler på individets selvbestemmelse, legeansvaret samt respekt for pleiernes pluralisme i spørsmål om religiøse og filosofiske ståsted.

Vi som kjemper for aktiv dødshjelp er av den oppfatning at det vi kjemper for nettopp vil høyne livskvaliteten når livet går inn i terminalfasen og for mange en eskalering av uutholdelig lidelse.

Frivillig selvbestemt dødshjelp er i mine øyne slik at legevitenskap og sykepleie i positivt samspill med etikere og lovgivere kan skape et samfunn hvor alle mennesker kan gå døden i møte med visshet om at det vil åpnes en vei ut av meningsløs lidelse når dette er vårt høyeste ønske. Dette kan gjøre livet lettere å leve når uutholdelig lidelse er alternativet.

Enhver må få bestemme over sitt eget liv. Det innbefatter også retten til å slippe ut av livet på en verdig måte når du ikke holder ut å leve mer.

Ole Peder Kjeldstadli, Leder Foreningen retten til en verdig død

Ønsker du å holde deg oppdatert på det som skjer på Helgeland? Følg Rana Blad på Facebook og få nyheter, sport, kultur og meninger rett i din nyhetsfeed.

I Belgia er begrepet integrert lindrende pleie blitt akseptert i retningslinjene for lindrende pleie over hele landet, og denne pleien ved livets slutt har ikke etset bort belgiernes tillit til helsevesenet

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags