Forskere har gjort store funn om bakterier som er motstandsdyktige mot alkohol

Alkoholtoleransen på 139 prøver tatt av bakterien E. faecium gjort mellom 1997 og 2015viste at bakterieprøver tatt etter 2010 var 10 ganger så tolerant for alkohol, sammenlignet med de eldre prøvene

Alkoholtoleransen på 139 prøver tatt av bakterien E. faecium gjort mellom 1997 og 2015viste at bakterieprøver tatt etter 2010 var 10 ganger så tolerant for alkohol, sammenlignet med de eldre prøvene Foto:

Av
Artikkelen er over 1 år gammel

Multiresistente bakterier har blitt 10 ganger så motstandsdyktige mot alkohol.

DEL

[Nettavisen]: I en ny studie publisert i Science Translational Medicine har forskere gjort et oppsiktsvekkende funn: Sykehusbakterier kan utvikle økt toleranse mot mot bakteriedrepende alkoholrensemidler, som antibac.

Det betyr at en av de mest utbredte metodene for hygiene på sykehusene potensielt kan medføre samme utfordringer som antibiotika har gjort med bakterier.

- Alkoholbasert desinfeksjon, og spesielt håndvask, er en nøkkelmetode for å begrense sykehusinfeksjoner verden over. Slike midler hindrer spredning av smittestoffer, slik som multiresistente Staphylococcus aureusog Enterococcus faecium. Likevel øker antall tilfeller av infeksjoner av E. faecium, skriver forskerne i sitt sammendrag.

- Vi testet alkoholtoleransen på 139 prøver tatt av bakterien E. faecium gjort mellom 1997 og 2015. Vi fant at bakterieprøver tatt etter 2010 var 10 ganger så tolerant for alkohol sammenlignet med de eldre prøvene, skriver forskerne. 

Fortsatt ikke full krise

Desinfeksjonsmidlene som brukes på sykehus er typisk produkter med 70 isopopanol eller ethanol, som i utgangspunktet er ekstremt effektivt til å ta livet av bakterier. Alkoholen i høye konsentrasjoner ødelegger cellemembranen til bakteriene, og dreper dem raskt.

Det forskerne har oppdaget er at bakteriene over tid har blitt betydelig mer resistente mot lavere alkoholkonsentrasjoner etter at sykehusene har mangedoblet bruken av alkoholholdige desinfeksjonsmidler.

Fortsatt er det sånn at rikelig med høykonsentrat tar livet av bakteriene.

Kan overleve vask

Forskerne gikk videre med dyreforsøk, der de testet «gamle» og «nyere» bakterier. Dette gjorde de ved å første påføre bakteriene på gulvet av musebur, før de «moppet» gulvet med 70 prosent alkohol.

I gjentatte forsøk fant forskerne at de nyere, mer alkoholtolerante bakteriene i større grad overlevde vasken og smittet over til musene.

Ifølge forskerne har det ikke skjedd en enkelt genendring som har ført til alkoholtoleransen, men flere endringer som sammen har styrket bakterienes tesistens - inkludert metabolismen.

Endringene i bakteriene skal forøvrig ikke ha gjort bakteriene mer smittsomme, bare bedre istand til å tolerere alkohol.

- Disse funnene tyder på at anbefalingene for infeksjonskontroll kompliserers bakteriell mutasjon og gjør det nødvendig med ekstra rutiner for å hindre E. faecium fra å spre seg i sykehusmiljøer, skriver forskerne.

Folkehelseinstitutettet: - Utviklingen følges tett

Mette Fagernes, seniorrådgiver ved avdeling for resistens -og infeksjonsforebygging i Folkehelseinstituttet, forteller til Nettavisen at de følger utviklingen på feltet:

- Mikroorganismer er i kontinuerlig utvikling og har en stor evne til å tilpasse seg og endre seg slik at de overlever trusler i miljøet de lever i. Alkohol har varierende effekt på ulike mikrober. Forskningen har imidlertid så langt tydet på at mikroorganismen i liten grad har utviklet resistens mot alkoholer. Nyere forskning, som artikkelen du viser til, viser imidlertid noe endring i enkelte mikrobers alkoholtoleranse. Utviklingen følges tett, som for andre antibakterielle midler, sier skriver hun i en e-post.

Det gjøres derimot ingen umiddelbare tiltak ved norske sykehus:

- Alkoholholdig hånddesinfeksjon vurderes i dag som en effektiv og foretrukket metode for håndhygiene i helsetjenesten. Alkoholkonsentrasjonen og virketiden er imidlertid avgjørende for effekten. Hånddesinfeksjon, med tilstrekkelig alkoholprosent (70-90%) og i tilstrekkelig mengde, er et effektivt og viktig smitteverntiltak i forhold til de aller fleste sykdomsfremkallende mikroorganismer i helsetjenesten.

- Det understrekes at utvikling av toleranse mot alkohol ikke har direkte sammenheng med bakterienes utvikling av resistens mot antibiotika. Effektive metoder for håndhygiene er imidlertid avgjørende for å hindre spredning av alle typer sykdomsfremkallende mikroorganismer via hender, inkludert antibiotikaresistente mikrober, påpeker hun.

Artikkeltags