Gå til sidens hovedinnhold

Alle ønsker at ranasamfunnet skal være inkluderende. Da kan vi ikke godta det som nå skjer med Hussein, Fatima og guttene deres

Artikkelen er over 1 år gammel

Å ønske og kaste ut en mann som har bodd i Norge i mange år, en mann som har familien sin her, en mann som inntil UNE stoppet det, hadde jobb, og en mann som risikerer forfølgelse og fengsel i sitt opprinnelige hjemland, henger rett og slett ikke på greip. Her må alle ta til motmæle og protestere. Politikere fra flere parti har tidligere vært på banen. Det samme har mange av innbyggerne i Rana. Nå er det igjen tid for å mobilisere, for vi kan ikke tillate at dette skjer med en medborger i byen vår, skriver sjefredaktør Marit Ulriksen i Ukeslutt.

Ukeslutt

Nå får det være nok!

Det nærmer seg 13 år siden Hussein Mahmoudi søkte om asyl i Norge. Saken er fortsatt ikke endelig avgjort. Det kunne den ha blitt i oktober, etter at Oslo tingrett bestemte at Hussein skal få bli i Norge. Retten mente at UNE hadde fattet vedtaket om å sende Hussein til Iran på feil grunnlag. Tingretten valgte derfor å gi tobarnsfaren lovlig opphold i Norge.

Saken, som altså har versert siden januar 2008, kunne endt med det. Men den gang ei.

Onsdag kom beskjeden om at UNE har anket dommen fra tingretten. Noe som nesten ikke er til å tro.

UNE har i tre runder gitt Hussein avslag. Tingretten kom derimot til en annen konklusjon. Det kunne UNE slått seg til ro med, men nei.

Det er ikke, og skal selvsagt ikke være slik at alle som søker asyl og opphold i Norge, skal få det. Det er ikke alle som har et reelt beskyttelsesbehov.

Hussein hevder han har troverdige bevis for at han har rett til beskyttelse. Det har tingretten trodd ham på, men ikke UNE, som altså kjører saken videre.

Tingretten har for øvrig vurdert det slik at UNE ikke i tilstrekkelig grad har tilstrebet å ta hensyn til barnas beste. Da er det desto større grunn til å stille spørsmål ved hvorfor denne saken ankes.

Risikerer to små ranværinger å miste pappaen sin fordi det er gått prestisje i denne saken? For hva i all verden det er UNE, og dermed norske myndigheter holder på med her.

Les også

UNE har anket dommen som gir familiefaren Hussein (40) rett til opphold i Norge. Kona Fatima (31) fortviler: – Vi vet ikke hvordan vi skal få sagt det til guttene

Hussein og familien hans bor på Mo. Kona hans Fatima Jaghori og deres to sønner på syv og åtte år, er norske statsborgere.

Får UNE det som de vil, skal altså familien fra Rana måtte skilles fra mannen og pappaen sin, som etter snart 13 år i Norge skal sendes tilbake til en usikker tilværelse i Iran. Der må han oppholde seg i to år, før han kan søke familiegjenforening.

Vi snakker her om en mann som har bodd i Norge siden januar 2008. En mann som er etablert her. En mann som har barn og ektefelle som er norske statsborgere.

Etter at UNE for andre gang avslo Husseins søknad, mistet han muligheten til å jobbe. Dermed ble han fratatt muligheten til å bidra til familieøkonomien og betale skatt.

Samtidig som staten dermed tvinger Fatima til å måtte jobbe døgnet rundt for å forsørge familien, har staten ubegrensede midler å bruke på UNE-avslag etter UNE-avslag, og flere rettsrunder.

Dette er intet annet enn rått parti.

Å ønske og kaste ut en mann som har bodd i Norge i mange år, en mann som har familien sin her, en mann som inntil UNE stoppet det, hadde jobb, og en mann som risikerer forfølgelse og fengsel i sitt opprinnelige hjemland, henger rett og slett ikke på greip.

Her må alle ta til motmæle og protestere. Politikere fra flere parti har tidligere vært på banen. Det samme har mange av innbyggerne i Rana. Nå er det igjen tid for å mobilisere, for vi kan ikke tillate at dette skjer med en medborger i byen vår!

Jeg registrerer med glede at ordfører Geir Waage (A) er på ballen allerede. Det har han vært tidligere også. Det er bra, og det legges merke til.

Les også

Ranaordfører Geir Waage gir sin støtte til Hussein Mahmoudi: – Jeg håper UNE ikke når fram med denne anken

Det kan selvsagt argumenteres med at UNE bare har benyttet seg av muligheten til å anke saken. Det synes jeg er skammelig.

Det er ikke alltid det som er lov, er lurt. Eller moralsk riktig.

Nå er det bare å håpe at Hussein vinner fram også i den neste rettsinstansen. Når saken skal opp her, er usikkert. Det som er sikkert er at i mellomtida må han, Fatima og de to guttene deres fortsette å leve et liv i usikkerhet, og med trusselen om at Hussein kan ende opp med å måtte forlate Norge hengende over hodet.

De som aldri har stått i en lignende situasjon, kan ikke engang forestille seg hvor krevende dette må være.

Ordfører Waage er overraska over at UNE anker saken. Det tror jeg også hele Rana-samfunnet er, etter at vi for bare kort tid siden gledet oss sammen med familien over dommen i Oslo tingrett. Waage sier han håper UNE ikke når fram med anken. Det tror jeg hele ranasamfunnet støtter ham i.

Familien er helt knust, og for dem er UNEs avgjørelse om å anke tingrettsdommen dødsens alvor.

- Nå er det mørkt og kaldt, sier ei bunnfortvilt Fatima.

Alle ønsker at ranasamfunnet skal være inkluderende. Da kan vi ikke godta det som nå skjer med Hussein, Fatima og guttene deres.

La oss alle gjøre en innsats for at det skal bli lyst og varmt for dem. Og trygt.

Kommentarer til denne saken