Akkurat nå kjenner de mest på behovet for å få nye krefter inn i styret. Etter 13 år stiller leder Signe Sakrihei sin stol til disposisjon. Det samme gjør Arnulf Gulbrandsen etter fire år som nestleder i den aktive foreninga. Anne Lindbak Hågensen har derimot ingen planer om å gi seg i styret, og sørger for kontinuiteten.
– Trivelig og nyttig
– Vi gjør mye trivelig, men også mye nyttig i lag. Det sosiale er viktig, men på medlemsmøtene våre tar vi som hovedregel opp et tema som mange vil høre, eller lære, mer om. Eksempler på tema kan være framtidsfullmakt, alkohol og eldre, aktiviteter for eldre og brannvern, forteller Signe Sakrihei.
– Jevnt over skjer det noe på møtene, og foreninga er også en fin plass for å holde seg oppdatert, supplerer nestleder Arnulf Gulbrandsen.
– I likhet med mange andre pensjonister har også vi det travlere enn noen gang, humrer Anders Masterdalshei og fortsetter:
– Men det er så givende å være med i pensjonistforeninga at vi prioriterer det. Det bør inspirere andre til å sjekke ut hva vi har av aktiviteter.
Anders er leder i valgkomiteen, men i motsetning til enkelte politiske partier der det foran landsmøter er rift om sentrale verv, må unge Masterdalshei erkjenne at han sjelden har hørt «nei» så mange ganger tidligere. Han har ikke tall på hvor mange han har spurt om å stille, men det er ikke få.
– Jeg får ofte som svar at «det bare er gammelt folk i pensjonistforeninga» når jeg tilbyr folk å bli med oss, sier Anne som har 13 år bak seg i styret og gjerne stiller til en ny runde. Hun rekker imidlertid knapt å avslutte før valgkomiteens leder Anders lattermildt skyter inn:
– Da har de ikke speil hjemme!
Siste sjans
Masterdalshei må likevel erkjenne at årene går mens han jobber for å på plass et nytt styre til årsmøtet. Signe Sakrihei med flere sitter egentlig på overtid fordi det ikke har lyktes å få andre kandidater til å stille. Nå er det alvor.
– På årsmøtet i februar ble hele valget utsatt. Det er protokollført et årsmøtevedtak som sier at dersom det ikke lykkes å få et nytt styre på plass, så vil foreninga ta en pause fra høsten. Da vil det ikke bli aktiviteter i vår regi, sier Signe Sakrihei og fortsetter:
– Det vil så bli innkalt til et nytt årsmøtet i februar 2024. Da vil det bli avgjort om det skal settes en strek over Rana kommunale pensjonistforening, eller om den skal videreføres.
Men først skal turen med overnatting som skal skje i juni gjennomføres. Allerede har 48 personer meldt seg på.
Anne Lindbak Hågensen peker på at pensjonistforeninga i Rana er svært aktiv og med sine 380 medlemmer en stor forening i Nordland. Med unntak av sommeren arrangeres det medlemsmøter hver måned i kafeen på Mo Bo- og Servicesenter. Årlig arrangeres det minst en tur i året, julebord, med overnatting dersom det er utenbys, og julelunsj.
Pensjonistforeninga i Rana har to medlemmer i Rana Eldreråd, er en av totalt 759 lokallag i Pensjonistforbundet som arbeider for pensjonistenes rettigheter, trygdeoppgjør og digital opplæring – for å nevne noe.
– Vi kan være så mange som 50 personer på medlemsmøtene våre. Den oppslutningen viser at det er behov for oss, og at vi settes pris på. Men vi trenger påfyll av krefter, også av yngre pensjonister, sier Signe Sakrihei og legger til:
– Jeg føler at jeg har gledet mange gjennom de 13 årene jeg har hatt dette vervet. Jobben er hva du gjør den til, men det er langt fra noen heldagsjobb. Men du må være på det digitale, i alle fall hvis du skal være leder. For oss er de lokale sakene mest interessante å konsentrere oss om, så får Pensjonistforbundet sentralt ta seg av det store, tunge og viktige tingene. Det er ikke kjedelig.
10. mai er dukes det til nytt medlemsmøte i kafeen på Mo Bo- og servicesenter. Da kommer representanter fra fylkeslaget i Nordland.
– De skal orientere om hva de store sakene Pensjonistforbundet jobber med, sier Arnulf Gulbrandsen.
Fakta
