Anestesilege Tina fra Mo: Det er grunn til å være redd. Ikke for å gå tom for dopapir, men for å spre en alvorlig sykdom som har høy dødelighet

Tina Vollen

Tina Vollen Foto:

Av

Historiene fra kolleger i Italia er skremmende. Jeg skulle gjerne vært hjemme noen uker med barnet mitt nå, men får vi samme forhold her som i Italia, så må jeg jobbe 20 timer i døgnet, i uker og måneder, mens mennesker dør mellom hendene på oss. Ikke bare gamle syke mennesker, også unge friske, skriver anestesilege Tina Vollen fra Mo i Rana.

DEL

LeserbrevInnlegget ble opprinnelig publisert på Tina Vollens Facebook-profil lørdag 14. mars. Det er gjengitt av Rana Blad med tillatelse.

Det er utfordrende tider for veldig mange om dagen... Facebook lurer på hva jeg tenker på...

Jeg leser innlegg i sosiale media fra folk som allerede er brakkesyke. Desperate etter tips til hva de kan gjøre for å få dagene hjemme, enten alene eller med familien, til å gå fortere... De sitter i sine egne velutstyrte fullhamstrede hjem, og lurer på hvor mange dager det er til de kan sende barna i barnehage og på skole igjen.

Misforstå meg rett, veldig mange vil oppleve store personlige økonomiske konsekvenser av situasjonen, og det er forferdelig. Og jeg forstår at det er mye jobb å være hjemme med barna hele dagen, og at det er belastende å ikke vite hvor lenge det varer. Men jeg skulle akkurat nå ønske at jeg var en av dere som fikk sitte hjemme med barnet mitt de neste ukene.

Jeg er en av fire anestesileger på et lite sykehus. Akkurat nå har vi lagt ned alle planlagte operasjoner og konsultasjoner som ikke absolutt må gjennomføres. Tiden brukes til å planlegge worst case scenarier, og finne ut hvordan vi skal komme oss gjennom dette uten nok personell, utstyr, medisiner og plass. Det er store utfordringer med å organisere sykehusene slik at koronapasientene ikke skal være en fare for andre som må på sykehus denne tiden, som for eksempel fødende og nyfødte, og at disse også skal få god behandling. Og mens vi snakker om nyfødte, så vet vi heller ikke hvordan viruset påvirker fosteret.

Historiene fra kolleger i Italia er skremmende. Jeg skulle gjerne vært hjemme noen uker med barnet mitt nå, men får vi samme forhold her som i Italia, så må jeg jobbe 20 timer i døgnet, i uker og måneder, mens mennesker dør mellom hendene på oss. Ikke bare gamle syke mennesker, også unge friske.

De FLESTE som dør har risikofaktorer, som «høy alder» (vanligvis regner jeg ikke 65 år som høy alder), men ikke alle. Og riskofaktorene er blant annet vanlige tilstander som høyt blodtrykk og diabetes. Dette har store deler av befolkningen. I tillegg må jeg være redd for å bli syk selv, at jeg skal ta hjem smitte til barnet mitt eller mannen min, eller at noen i familien skal bli alvorlig syke.

Så jeg syns at dere der hjemme bør tenke dere om. Det er grunn til å være redd. Ikke for kjedsomhet, å måtte bake brød selv og å gå tom for dopapir. Men for å spre en alvorlig sykdom som har høy dødelighet. Prøv å sett pris på tiden dere har hjemme nå. Også kan dere sende en tanke til alle de som sitter med barna sine i flyktningleire rundt i verden, under grusomme forhold år etter år.

Kanskje man kan reflektere litt mer over hva folk faktisk rømmer fra, før man dømmer de og det at de vil til landet vårt. Vi har jo faktisk fått kjenne på hvordan det er når butikkene går tomme for dopapir for en dag.

Hold deg hjemme nå!

Tina Vollen, anestesilege ved Helgelandssykehuset

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags